Tall og statistikk

Hvem er representert i norsk kulturliv, og hvilke grupper ser og hører vi mindre til? Balansekunst samler tall og rapporter om representasjon i kulturlivet. Siden oppdateres jevnlig.

To mikrofoner på et rundt bord og Balansekunsts fotovegg bak.

Foto: Sindre Deschington

Mangfoldet i befolkningen gjenspeiles ikke i kulturlivet. For å gjøre noe med skjevhetene, må vi kunne se dem. Tall og statistikk gjør at vi slipper å bare føle oss frem. De viser hvem som er representert, hvor skjevhetene finnes og om de endrer seg over tid. Les mer om hvorfor vi trenger tall for å jobbe med likestilling.

Vi skulle gjerne hatt en større kartlegging som ga et helhetlig kunnskapsgrunnlag om representasjonen i kulturlivet og utviklingen over tid. Frem til da gir statistikk, undersøkelser og rapporter fra ulike deler av feltet oss viktige brikker i bildet:

Musikk
Film og TV
Spill
Visuell kunst
Scenekunst
Litteratur
Kulturhistorie og bibliotek
Generelle tall for kulturfeltet

Musikk

Kvinner utgjør omtrent halvparten av befolkningen, men ikke i musikkbransjen. Bare 32 prosent av de sysselsatte innen musikk er kvinner. Underrepresentasjonen går igjen i flere deler av bransjen.

Representasjon på scenen

De siste årene har 30 prosent av artistene på norske festivaler vært kvinner (Vårt Land 2022, Aftenposten 2023, NRK 2024).

Kvinneandelen av musikere på norske jazzscener har vært relativ stabil de siste tre årene, med 26 prosent på klubbscener og 29 prosent på festivaler (Norsk jazzforum, 2025).

Samtidig har det vært en positiv utvikling i rekrutteringen til høyere jazzutdanning. De siste 20 årene har kvinneandelen blant studentene mer enn doblet seg, fra 16 til 36 prosent (Norsk jazzforum, 2025).

Også blant dem som får de største utmerkelsene er kvinner i mindretall. Siden prisen ble opprettet i 1985 har bare 6 kvinner blitt kåret til Årets Spellemann. Blant de ti siste vinnerne er det 3 kvinner (Spellemann, 2026).

Representasjon bak scenen

Lyd, lys og AV er blant de mest mannsdominerte områdene i feltet, hvor 93 prosent av teknikere er menn (Telemarksforsking, 2022).

Tall fra Norske kulturarrangører (2026) viser at kjønnsbalansen blant bookere varierer mye, og at kvinner er særlig underrepresentert i de mer etablerte og kommersielle delene av bransjen.

  • Kvinneandelen er lavest i bookingbyråene, med 17 prosent.

  • Blant festivaler og helårsarrangører er omtrent 2 av 3 bookere menn. Kvinneandelen er henholdsvis 36 og 35 prosent.

  • I de frivillig drevne delene av arrangørfeltet er kvinneandelen høyere. I arrangørforeninger er 41 prosent av bookerne kvinner, mens kvinner er i flertall på studenthus, med 59 prosent.

Representasjon i studio

Kvinner er underrepresentert blant dem som skriver, komponerer og produserer musikk. I 2025 utgjorde menn 78 prosent av komponistene, låtskriverne og tekstforfatterne (TONO, 2025).

Rekrutteringen til musikkproduksjon viser et lignende mønster. Blant studentene i musikkproduksjon er kvinneandelen 20 prosent (Ballade, 2022).

Skjevheten går også igjen i utbetalingene.

  • 20 prosent av komponistene, låtskriverne og tekstforfatterne som fikk TONO-avregning høsten 2026, var kvinner (TONO, 2026).

  • Blant de 100 komponistene og sangtekstforfatterne som fikk mest utbetalt fra TONO i 2021, var 12 kvinner. I egne topplister for utbetalinger fra konserter og radiospilling var kvinneandelen henholdsvis 14 og 22 prosent (TONO, 2022).

  • 22 prosent av utbetalingene til Gramo i 2022 gikk til kvinnelige artister og musikere.

Representasjon på radio og strømmetjenester

30 prosent av de mest spilte artistene på radio er kvinner. Av de mest spilte norske artistene er 50 prosent kvinner (Gramo, 2024).

Blant de 50 mest spilte låtene på Spotify i Norge i 2020 var 12 prosent av låtskriverne kvinner, og bare 0,7 prosent av produsentene (omtalt av TONO, 2021).

På Spotify er kun 22 prosent av musikken som strømmes fra kvinnelige artister og blandede grupper (Epps-Darling mfl., 2020).

Samme studie viser at menn lytter mindre på musikk av kvinner enn hva kvinner gjør:

  • Kvinner strømmer 32 prosent fra kvinnelige artister eller kjønnsblandede grupper.

  • Menn strømmer 19 prosent fra kvinnelige artister eller kjønnsblandede grupper.

Film og TV

Den norske filmbransjen speiler ikke hele befolkningen. Mange grupper er underrepresentert, og møter ulike barrierer som gjør det vanskelig å slippe til i bransjen.

Representasjon på skjermen

En kartlegging fra Telemarksforsking for NFI (2024) viser at flere grupper er underrepresentert i norske filmer og serier:

  • 2 prosent av rollene spilles av personer over 67 år.

  • 4 prosent av rollene spilles av skuespillere med flerkulturell bakgrunn.

  • 3 prosent av karakterene har synlige funksjonsnedsettelser.

  • Blant 580 kartlagte karakterer var det 1 karakter med samisk opphav.

  • 4 prosent av karakterene var i skeive kjærlighetsrelasjoner.

  • Ingen karakterer hadde en annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann.

Forskerne peker på behovet for større variasjon i hvem som får plass i norske filmer og serier, og hvordan ulike grupper fremstilles.

Rapporten viser også forskjeller når det gjelder representasjonen av kvinner.

  • I norske spillefilmer utgjør kvinner 36 prosent av de viktigste karakterene. I flere av storfilmene som er analysert, har kvinnelige karakterer mindre selvstendige roller og mindre rom for karakterutvikling enn menn.

  • I TV-serier er kjønnsfordelingen jevnere, med 48 prosent kvinner blant de viktigste karakterene. Her trekker forskerne fram Skam og Rådebank som eksempler på mer sammensatte og mindre stereotypiske kvinnelige karakterer.

Kvinner over 44 år er særlig underrepresentert i norske filmer og serier. Bare 20 prosent av de kvinnelige karakterene er over 44 år, mot 37 prosent av de mannlige.

1 av 3 filmer og serier foregår hovedsakelig i Oslo, og 70 prosent av karakterene snakker østlandsk.

Vestlandske og trønderske dialekter er underrepresentert, med henholdsvis 19 og 3 prosent. Nordnorske dialekter er representert omtrent i tråd med befolkningsandelen, med 8 prosent.

Også yrkesfordelingen skiller seg fra befolkningen. Bare 35 prosent av karakterene har andre jobber enn akademiske, høyskole- og militære stillinger, mot 58 prosent av de sysselsatte i Norge.

Representasjon bak kamera

Bare 6 prosent av filmene med produksjonsstøtte fra NFI var regissert av en person med etnisk minoritetsbakgrunn. Det tilsvarer 8 av 132 norske filmer i perioden 2013–2025 (Morgenbladet, 2026).

En rapport om kompetanse og arbeidskraft i norsk filmbransje (2025) viser en skjev kjønnsfordeling i bransjen, med betydelige forskjeller mellom ulike deler av filmproduksjonen.

Kvinner utgjør 37 prosent av filmarbeiderne, men også flertallet innen:

  • rekvisitt og kostyme med 71 prosent

  • research og location scouting med 66 prosent

  • innspillingsledelse og koordinering med 59 prosent

  • produksjonsledelse med 57 prosent

Menn utgjør 63 prosent av filmarbeiderne og samtidig flertallet innen:

  • rekvisitt og kostyme med 71 prosent

  • research og location scouting med 66 prosent

  • innspillingsledelse og koordinering med 59 prosent

  • produksjonsledelse med 57 prosent

Rapporten viser også at fagområdene med høyest kvinneandel er blant dem hvor filmarbeiderne opplever størst konkurranse fra utlandet.

Spill

Norsk spillbransje er dominert av menn. Kvinneandelen i søknads- og tilskuddsmassen for utviklingstilskudd til dataspill utgjorde 15,95 prosent mellom 2012 - 2018 (Norsk Filminstitutt 2019).

30 prosent av de ansatte i den norske spillbransjen er kvinner, noe som er høyere enn deteuropeiske gjennomsnittet på 24 prosent Kvinneandelen har økt med 10 prosentpoeng siden 2020, fra 20 prosent til 30 prosent (Kultur- og likestillingsdepartementet 2023).

I rapporten Barn og medier 2022 kommer det frem at 6 av 10 jenter i alderen 9–18 år spiller dataspill. Blant gutter er det 9 av 10 som gamer. Andelen jenter har gått ned med 17 prosent siden 2020.

Rapporten trekker frem årsaker som trakassering og stygg språkbruk. 20 prosent av de yngste jentene (9–10 år) sier de ofte blir lei seg av stygge kommentarer når de spiller. 8 prosent av guttene på samme alder sier det samme.

Kvinner som spiller med andre spillere er mer utsatt for verbal og visuell seksuell trakassering enn menn. Skjellsord er særlig utbredt mot kvinner, skeive og personer med funksjonsnedsettelser.

Også i spillene som spilles finnes en skjev kjønnsbalanse. Blant dataspill utgitt fra 1985 til 2022 hadde 6 prosent av spillene kvinnelig hovedkarakter (Game Rant 2022).

Visuell kunst

I 2019 var 67 prosent av skulptører, kunstmalere og andre billedkunstnere menn og 33 prosent kvinner, ifølge SSBs statistikk over over lønnstakere. 84 prosent av de mannlige kunstnerne jobbet 100 prosent eller mer, og 53 prosent av de kvinnelige kunstnerne jobber 100 prosent eller mer (SSB 2020). 

Kunst av samer og kvener er lite representert i Nasjonalmuseets samling. Av totalt 3 719 Nordiske kunstnere er mindre enn 0,5 prosent samiske/kvenske. Totalt finnes 58 488 nordiske verk, av disse er mindre enn 0,3 prosent av samiske/kvenske kunstnere (Kunst 2019).

Det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder innkjøp til museer og samlinger: Tall fra 2010 viser at i faste utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museer var under 11 prosent av arbeidene laget av kvinnelige kunstnere (Å samle kunst 2018).

Menn tjener mer enn kvinner på kunsten sin (kontrollert for andre forhold av betydning), og inntektsgapet mellom kvinner og menn er større blant kunstnere enn i samfunnet ellers (Telemarksforskning 2015 og Mari Torvik Heian 2018).

83 prosent av omsetningen av kunst i andrehåndsmarkedet, skapt av nålevende kunstnere, er fra mannlige kunstnere (Kunst i tall 2018).

Gjennomsnittprisen ved andrehåndssalg av verk av mannlige kunstnere var i 2017 23 823 kroner, mot 13 249 kroner for verk av kvinner (Kunst i tall 2018).

Kvinneandelen blant billedkunstnere var 72 prosent i 2013, men på lista over de ti mestselgende visuelle kunstnerne i Norge, per 2018, var det ingen kvinner (Klassekampen, 2019). 

Generelt sett er det betydelig færre verk av kvinnelige kunstnere enn av mannlige kunstnere i de permanente samlingene til nordiske kunstmuseer. Nasjonalmuseet teller for eksempel 81,9 prosent verk av mannlige kunstnere i sin samling (Data on the representation of women artists in Danish and Nordic art institutions).

Denne skjevheten kommer også til syne på flere museer for moderne kunst. Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet har respektivt 14 prosent og 22 prosent kunst av kvinner i sine samlinger (Equality Check).

Mange museer jobber aktivt for bedre kjønnsrepresentasjon i sine samlinger. Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet har for eksempel forpliktet seg til at 50 prosent av alle innkjøpte verk skal være av kvinnelige kunstnere fra og med 2021 (Aftenposten).

Blant Kunst i offentlige roms (KORO) 29 ansatte gikk den samlede gjennomsnittslønnen for kvinner litt ned mellom 2021 og 2022, fra 82 prosent til 80 prosent av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes for en stor del forskjellen på ledernivå. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 96 prosent av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe, mot 98 prosent i 2021 (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Selv om kvinnelige kunstnere er i flertall blant de innleide kunstnerne, ser KORO at mannlige kunstnere samlet har fått utbetalt et større beløp enn kvinnelige kunstnere. Dette kan tyde på at mannlige kunstnere er tildelt større oppdrag (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Scenekunst

I 2019 var 60 prosent av regissører menn og 40 prosent kvinner, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020).*

I 2019 var det like mange kvinnelige og mannlige lønnstakere med yrkestittelen skuespiller. 66 prosent av kvinnelige skuespillere jobbet 100 prosent eller mer og 78 prosent av mannlige skuespillere jobbet 100 prosent eller mer (SSB 2020).*

I 2019 var 72 prosent av koreografer og dansere kvinner og 28 prosent menn, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020). 

I ballett, et svært kvinnedominert felt, er historiene som fortelles i stor grad skapt av menn. I 2019 rapporterte Talent Norge at ingen nye verk av kvinner var blitt skapt for Hovedscenen i Den Norske Opera & Ballet de siste ti årene (Talent Norge 2019). 26 nye verker skapt av kvinner har fått première i Operaen siden koreografisatsingen ble lansert i 2019. Seks av dem på hovedscenen.

Ifølge Klassekampens gjennomgang av tildelte roller ved de sju største teatrene i Norge i 2020, var 30 av 639 roller tildelt det avisen beskriver som svarte skuespillere, som tilsvarer 5 prosent (Klassekampen 2020).

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd fra kap. 323, post 70 i statsbudsjettet i 2022, var fordelingen av årsverk for kvinner og menn henholdsvis 49 prosent og 51 prosent. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. Andelen kvinnelige styreledere var 68 prosent. De små operatiltakene er ikke medregnet her (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

En undersøkelse av seksuell trakassering i den norske teaterfeltet fra 2016 fant at
45 prosent av skuespillere hadde opplevd seksuell trakassering det siste halvåret.
35 prosent blant menn og 53 prosent blant kvinner hadde opplevd noe som regnes som seksuell trakassering i løpet av de siste 6 månedene. Studien belyste også at seksuell trakassering sjelden blir rapportert videre av frykt for å miste jobber (Bård Kleppe og Sigrid Røyseng 2016).

* Tallene over lønnstakere og yrkestitler fra SSB 2020 spesifiserer ikke hvilke bransjer regissører og skuespillere jobber i. Tallene er dermed ikke begrenset til å gjelde scenekunstfeltet.

Litteratur

I 2019 var 59 prosent av forfattere kvinner og 41 prosent menn, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020).

Forfatter Helene Uri har saumfart 1 714 vinnere av 47 norske litterære priser. I snitt er det 69 prosent mannlige prisvinnere (Helene Uri 2019). En ny opptelling gjort av Balansekunst i 2023 viser at:

  • Tidenprisen har gått til 89 prosent menn.

  • Rivertonprisen har 85 prosent mannlige vinnere.

  • Bokhandlerprisen har gått til 67 prosent menn.

  • 63 prosent av vinnerne av Sultprisen har vært menn.

  • P2-lytternes romanpris har 73 prosent mannlige prisvinnere.

I 2018 foretok Morgenbladet en opptelling av de ansatte listet opp på nettsidene til forlagene Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm, Flamme, Samlaget og Oktober som viste at 6 av 601 ansatte hadde navn med opprinnelse fra en etnisk minoritet, som utgjør kun 1 prosent (Morgenbladet 2018).

Kulturhistorie og bibliotek

Hos Nasjonalbiblioteket var lederstillingene i 2022 besatt av 46 prosent kvinnerog 54 prosent menn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheten økte litt fra 2021. Da tjente kvinnelige ansatte 97 prosent sammenliknet med sine mannlige kollegaer, mens kvinnelige ansattes lønn i 2022 utgjorde 95 prosent av mennenes (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Lederstillingene i Arkivverket besittes av 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Kvinnelige ledere har i snitt høyere lønn enn sine mannlige lederkolleger, mens det for øvrige stillinger er motsatt. For alle stillinger sett under ett har mannlige ansatte høyere gjennomsnittslønn. Den lønnsmessige forskjellen har økt noe siden 2021. Kvinnelige ansatte tjente nær 95 prosent av det deres mannlige kolleger tjente i 2022, mot 96 prosent i 2021 (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Av de 39 faste og fire midlertidig ansatte i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek i 2022, var det 30 kvinner og 13 menn. Det var 67 prosent menn i ledergruppen (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 i statsbudsjettet i 2022, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 58 prosent og 42 prosent. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Av styrelederne var 32 prosent kvinner (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Kulturfeltet

7 prosent av daglige ledere og styrerepresentanter i kulturnæringer er innvandrere. De fleste av dem er fra land i Europa. Til sammenlikning regnes 16 prosent av befolkningen som innvandrere i SSBs statistikk (SSB 2024).

I 2008 vedtok Stortinget å få inn flere med minoritetsbakgrunn i styrene til teatre og museer. I 2019 var bare 2 av 98 styremedlemmer i statsfinansierte kulturinstitusjoner ikke-vestlig bakgrunn (Klassekampen 2019).

Andelen ansatte med utenlandsk bakgrunn i de statlige kulturinstitusjonene i Norden øker, men det skjer ikke i samme takt som i befolkningen som helhet. I 2015 hadde kun 5 prosent av sjefene ved statlige kulturinstitusjoner utenlandsk bakgrunn (Kulturanalys Norden 2017).

Funksjonshemmede er underrepresentert i norsk kulturliv. Rapporten Tilgjengelige Kunstnerskap? (2023) forteller at kunstnere med funksjonsnedsettelse opplever en nærmest normalisert ekskludering i kunstfeltet, der verken kunstutdanninger eller institusjoner har god nok tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Manglende kunnskap og interesse for kunst av personer med normbrytende funksjonsvariasjoner preger utfordringsbildet.

En Fafo-undersøkelse om seksuell trakassering i kulturlivet (2025) fant at 41 prosent av kulturarbeidere har opplevd seksuell trakassering minst en gang i løpet av karrieren. Rapporten viser at midlertidig ansatte har en større risiko for å utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet. Kvinner er mest utsatt, men også menn forteller om seksuell trakassering. Yngre personer er med utsatt enn eldre (Fafo 2025).

Fafo-rapporten viser at aktive tiltak for en tryggere bransje fungerer. Fafos undersøkelse fra 2018 viste at 70 prosent av utsatte lot være å melde fra om det de hadde opplevd. I 2025 er tilsvarende tall 15 prosent. Rapporten forteller at flere virksomheter har innført varslingsrutiner, retningslinjer og jobbet med bevisstgjøring. 35 prosent oppgir at det har skjedd en holdningsendring i bransjen (ibid.).

Internasjonal statistikk

Er du på jakt etter internasjonal statistikk? Se for eksempel:

Vil du lese mer?

  • “Kartlegging av kunst- og kultursektorens arbeid med mangfold”

    Utdrag: I en spørreundersøkelse gjennomført av Rambøll for Kulturrådet, har 321 kunst- og kulturvirksomheter over hele landet svart på hvordan de jobber med mangfold. Denne rapporten viser blant annet at 87 prosent av norske kunst- og kulturvirksomheter har konkrete tiltak for å fremme mangfold i innhold og blant ansatte og besøkende. Samtidig svarer mange at økonomi og kompetanse er hindre i arbeidet med mangfold, og mange opplever at det er vanskelig å svare om besøksmangfold.

  • Kulturrådet (2020) “Inkluderende kulturliv i Norden”

    Utdrag: Siden 2017 har Norsk kulturråd vært prosjektleder for samarbeidsprosjektet Inkluderende kulturliv i Norden, med mål om å blant annet sette søkelys på strukturelle barrierer for inkludering i kulturlivet og utforske hvordan disse kan brytes ned for å øke mangfoldet. Rapporten påpeker at mangfoldsperspektiver er svakt integrert i både kulturforvaltningen, kulturinstitutsjoner og kunstfeltet og presenterer et utvalg av kunnskaper og anbefalinger på forvaltning-, institusjon og kunstnernivå.

  • Lien, Lise (2020): “Øyet som ser – mangfold og representasjon i norsk film”. Fafo-notat 2020:03

    Utdrag: Hvilke barrierer møter filmskapere med etnisk minoritetsbakgrunn i norsk filmbransje? Mens arbeidet for å bedre kjønnsbalansen i norsk film har hatt oppmerksomhet i flere år, har oppmerksomheten rundt representativitet på andre områder vært mindre. I notatet drøftes vurderingskriteriene og prosessen for tildeling av midler til filmskaping. Fordi det er umulig å fri seg helt fra egne preferanser og egen bakgrunn inngår en viss grad av skjønn og subjektiv smak: Følelsen av at «noe treffer en» vil ikke bare kunne tolkes i lys av filmfaglige vurderinger og et sett med kriterier, men også i lys av egen klassebakgrunn, alder, kjønn, erfaringer, kunnskap og til dels preferanser. For å unngå at tildelinger styres av majoritetskultur og -smak, understeker rapporten viktigheten av mangfold i tildelingsutvalgene.

  • Kleppe, Bård, Ola K. Berge og Sigbjørn Hjelmbrekke (2019): Engasjement og arrangement – Ei bok om konsertar og konsertarrangering

    Utdrag: Ei oversikt basert på tilgjengelige registerdata syner at 37 % av daglege leiarar hjå 587 norske konsertarrangørar er kvinner, medan 63 % er menn. Tala er basert på svært mange arrangørar og er dermed truleg representative for den faktiske situasjonen.

  • Heian, Torvik Mari (2018): “Norske kunstnere og det doble likestillingsparadokset”

    Utdrag: Norske mannlige kunstnere har jevnt over høyere inntekter enn kvinnelige kunstnere, men hva denne inntektsulikheten kan skyldes er lite dokumentert. Det kjønnede inntektsgapet kan forstås ut fra noen særegenheter ved kunstneryrket, og at kunstfeltet kan se ut til å være preget av et dobbelt likestillingsparadoks.