Dine rettigheter

Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom (Likestillings- og diskrimineringsloven § 13).

Uønsket er et viktig stikkord. Det er nemlig ikke nødvendigvis handlingen i seg selv som definerer hva som er seksuell trakassering, men snarere at handlingen er uønsket. Nakkemassasje, for eksempel, er hyggelig når det er ønsket. Å få en uønsket nakkemassasje fra noen man jobber sammen med er derimot noe helt annet.

Andre viktige stikkord er formål eller virkning. Seksuell trakassering kan være seksuell oppmerksomhet som har som formål å krenke, men det kan også være oppmerksomhet som ikke var ment å skape ubehag, men som allikevel hadde det virkningen. “Det var jo bare en spøk, jeg mente det ikke”. Lovverket stiller ikke krav om hensikt. Man kan ha gjort seg skyldig i seksuell trakassering uten å ha ment det. Den utsattes opplevelse vektlegges i lovverkets definisjon.

Grad av alvorlighet vurderes basert på handlingens karakter, hyppighet, avhengighetsforhold mellom partene, eventuelle negative følger og kontekst. Er det snakk om gjentakende oppførsel? Står partene i et maktforhold som gjør det vanskelig å sette grenser? Skjer dette med andre tilstede eller ikke, og på hvilken måte kan konteksten øke ubehaget hos den utsatte? Slike spørsmål er sentrale i å forstå seksuell trakassering.

Seksuell trakassering kan ta mange former

Verbal: Seksuelle kommentarer, insinuasjoner og vitser, spørsmål om seksualitet, om seksuelle preferanser eller seksuell historie, uønskede kommentarer på kropp og utseende, kjønnede eller seksualiserte kallenavn, gjentatte invitasjoner til date eller gjentatte forsøk på sjekking og invitasjoner til sex, spredning av rykter

Ikke-verbal: Vise frem seksuelle bilder og video, imitere sex med kropp- og håndbevegelser, blunking, slengkyss, seksuelt antydende blikk, plystring, gi gaver.

Fysisk: Massasje, berøring av klær, hår eller kropp, klemming, kyssing, stryking, stå tett eller gni seg inntil.

Digital: Sende nakenbilder, seksuelle bilder eller sende mail, tekstmeldinger eller liknende med seksuelt ladet innhold, spre seksuelle bilder og innhold.

Det er ikke lov med usaklig forskjellsbehandling basert på:

kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, eller andre vesentlige forhold ved en person

Hvis man behandler noen annerledes basert på disse kjennetegnene, og det ikke har en saklig grunn, da er det diskriminering.

Diskriminering kommer i mange former og inkluderer handlinger, ytringer eller unnlatelser.

Diskriminering kan dreie seg som direkte forskjellsbehandling, at en person behandles dårligere enn andre. Det kan også skje på en indirekte måte ved en tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre. For eksempel vil en uniformregel om at det er ikke er lov med religiøse symboler ekskludere personer med hijab. Selv om regelen gjelder for alle skaper den i praksis forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling kan være lovlig dersom det har en saklig grunn, men dersom forskjellsbehandlingen ikke har en saklig grunn er det diskriminering.

Diskrimineringsloven stiller ikke krav om hensikt. Det betyr at man kan gjøre seg skyldig i diskriminering uten at man har ment det.

Les mer om Likestillings- og diskrimineringsloven på lovdata.no.

Lovlig forskjellsbehandling og positiv særbehandling

I noen tilfeller er det lov å behandle ulike grupper ulikt dersom formålet er å fremme likestilling og oppveie for barrierer. Da er det snakk om lovlig forskjellsbehandling eller positiv særbehandling etter Likestillings- og diskrimineringsloven §9 og §11. Det er for eksempel (stort sett) lovlig med egne mentorordninger for minoritetspersoner, selv om dette forskjellsbehandler majoritetspersoner, som ikke får delta i ordningene. Det gjøres unntak fra forbudet om forskjellsbehandling fordi forskjellsbehandling i dette tilfelle har en saklig begrunnelse (oppveie underrepresentasjon av minoriteter) og er i tråd i med lovens formål.

Delt bevisbyrde

Det er vanskelig å bevise at man har blitt diskriminert. Derfor har loven det som kalles delt bevisbyrde. Dersom du tror du har blitt diskriminert holder det at du kan sannsynliggjøre at det har skjedd – at du kan forklare at det er sannsynlig ellet at det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Da er det opp til den som klages inn for diskriminering å bevise det motsatte.

Har du opplevd seksuell trakassering, diskriminering eller maktmisbruk? Hva gjør du?

Si ifra

Dersom du har mulighet, si ifra til den det gjelder. Enten der og da, eller du kan be om en prat i etterkant.

Det er imidlertid ikke alltid så lett å stå opp for seg selv. Kanskje er ikke situasjonen trygg nok. Kanskje står du i et ujevnt maktforhold med den som trakasserer.

Meld fra

Hvis det er mulig, meld fra til din leder eller en tillitsvalgt. Del det med noen du stoler på. Er du medlem i en fagforening, snakk med dem. Arbeidsgivere har plikt til å forebygge trakassering og diskriminering, og til å håndtere saker.

Skriv det ned

Skriv ned det du opplever, gjerne så raskt som mulig. Beskriv tid, sted, setting og hva som skjedde. Du kan også sette ord på hvordan dette preget deg. Nedskrevet handlingsforløp er nyttig dersom andre skal vurdere saken, og det kan også være til hjelp for å rydde i tankene i en tung emosjonell prosess. For å dokumentere tidsforløpet i saken, kan det være nyttig å sende notatet til deg selv på e-post.

Husk!

Alle har rett til et trygt arbeidsmiljø, og vernet mot seksuell trakassering, diskriminering og trakassering gjelder for alle og på alle samfunnsområder. Det finnes et hjelpeapparat som kan veilede og støtte deg i slike saker.

Balansekunsts rådgivningstelefon

Tlf. 400 38 800

Balansekunst tilbyr gratis juridisk rådgivning om saker som omhandler diskriminering, seksuell trakassering og maktmisbruk i kulturlivet. Du er velkommen til å benytte deg av rådgivningstelefonen enten du er kulturutøver, ansatt, publikum, arbeidsgiver eller kollega. Er du usikker på hva du har opplevd, eller på hvordan du kan gå videre med en sak, kan du få veiledning av vår jurist. Alle henvendelser behandles fortrolig, og det er mulig å være anonym.

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Hos Likestillings- og diskrimineringsombudet kan du få veiledning om diskrimineringsregelverket, vurdering av saken din, innspill til hva du kan gjøre videre, og veiledning om hvordan du kan klage til Diskrimineringsnemnda.

Arbeidstilsynets telefon-, chat- og mail-tjeneste

Arbeidstilsynet kan besvare spørsmål om arbeidsmiljø, rettigheter og plikter og tilbyr både telefon-, chat- og mailtjeneste.

Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda behandler saker om diskriminering, seksuell trakassering og gjengjeldelse. Nemnda beskrives som et lavterskel alternativ til domstolsbehandling fordi det er gratis å melde inn saker til nemnda. Du kan velge om du vil benytte advokat og prosessen kan også gjennomføres digitalt.

Saker om diskriminering og seksuell trakassering skal ideelt sett håndteres internt i organisasjoner og på arbeidsplassen. Dersom du opplever mangelfull håndtering, er Diskrimineringsnemnda et klageorgan. Du kan melde inn både enkeltpersoner for seksuell trakassering og/eller diskriminering, og du kan melde inn arbeidsgivere du mener ikke har gjort nok for å forebygge og forhindre diskriminering og trakassering på arbeidsplassen.

Politiet og domstolene

Dersom du opplever grov seksuell trakassering, seksuelle overgrep, hatytringer, utpressing eller vold, er dette brudd på straffeloven og slike lovbrudd anmeldes til politiet og behandles av domstolene. Ved politiets støttesenter for kriminalitetsutsatte kan du motta informasjon og veiledning om det å anmelde.

Fagforeninger

Er du medlem av en fagforening kan du ta kontakt for rådgivning og støtte.

Arbeidsmiljøloven

§ 2 A-1 Retten til å varsle om kritikkverdige forhold

§ 2 A-2 Vern mot gjengjeldelse ved varsling

§ 2 A-3 Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling

§ 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

§4-6 Rett til tilrettelegging ved redusert arbeidsevne

§ 13-1 Forbud mot diskriminering

Likestillings- og diskrimineringsloven

§ 6 Forbud mot å diskriminere

§ 13 Forbud mot å trakassere

§ 14 Forbud mot å gjengjelde

Kap. 3 Arbeisgivers plikt til å jobbe for universell utforming og gi individuell tilrettelegging til funksjonshemmede og gravide

Kap. 4 Arbeidsgivers plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering

Åndsverksloven

§ 104 Retten til eget bilde

Straffeloven

§ 185 Hatefulle ytringer

§ 186 Diskriminering

§ 267 Krenkelse av privatlivets fred

§ 291-293 Voldtekt

§ 297 Seksuell handling uten samtykke

§ 298 Seksuell krenkende atferd offentlig eller uten samtykke

Arbeidsgiver har plikt til å forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering (§ 13) og skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering (§ 26). Arbeidsgivere kan klages inn til Diskrimineringsnemnda dersom de ikke gjøre nok for å sikre et trygt arbeidsmiljø.