Kartlegging av kjønnsbalansen i Bergens musikkliv

Razika, 2016. Foto: Tore Sætre (CC BY-SA 4.0)

På oppdrag fra Bergen kommunes fagavdeling for kunst og kulturutvikling har Balansekunst kartlagt kjønnsfordelingen på ulike områder innenfor Bergens musikkliv.

Rapportoppsummering

Med hjelp fra blant andre Brak har vi identifisert de største og mest relevante bransjeaktørene i Bergen kommune. Deretter har vi kartlagt kvinneandelen på ti utvalgte områder, som teknikk, management og booking. Undersøkelsen bygger på medlems- og ansattoversikter fra 42 ulike institusjoner og virksomheter basert i Bergen, og fanger opp kjønnsfordelingen innenfor det formelle og organiserte musikklivet. Dette innebærer at eventuelle frilansere tilknyttet de kartlagte virksomhetene ikke er en del av statistikken.

Den høyeste kvinneandelen finner vi blant musikkpedagoger og musikklærere, der kvinner utgjør 60 prosent av gruppen, mens det er teknikk- og produksjonsfeltet som kommer dårligst ut: Ingen av de til sammen 17 undersøkte virksomhetene oppgir å ha noen kvinnelige ansatte teknikere eller produsenter. Til sammen utgjør kvinner 28 prosent av populasjonen som er kartlagt i undersøkelsen.

Metode

Kartleggingen har vurdert kjønnsbalansen per oktober 2018 [1] på følgende ti områder:

  • Artister

  • Komponister/tekstforfattere

  • Bookingagenter

  • Management

  • Arrangører

  • Teknikere

  • Produsenter

  • Pedagoger/lærere

  • Studenter

  • Universitetsansatte

Følgende organisasjoner/virksomheter har blitt kartlagt:

Selv om kjønn ikke er en binær størrelse har vi gjennomført kartleggingen med utgangspunkt i en kvinne/mann-fordeling. I tilfellene der vi har basert oss på en selvrapportering av kjønnsidentitet (f.eks. ved registrering i medlemslister) har ingen kjønn utover mann/kvinne vært oppført. I tilfellene der vi har hentet data selv har vurderingene blitt gjort på bakgrunn av navn.

Vi har ikke skilt mellom nivåer innad i funksjonen – assistant manager vurderes likt som manager. Datainnsamlingen har skjedd gjennom direkte kontakt med organisasjon/virksomhet eller ved gjennomgang av medlemslister og ansattoversikter. Der arbeidsoppgavene har virket uklare har vi tatt kontakt for å få en avklaring.

Ettersom flere av virksomhetene som er undersøkt har en sammensatt drift har vi vurdert hver enkelt ansatt, fremfor å oppføre samtlige ansatte under én kategori, som for eksempel managere eller bookingagenter. Dette betyr at enkelte av selskapene dukker opp i flere kategorier. Vi har ikke inkludert økonomi- og administrasjonsstillinger, med mindre vedkommende har vist seg å også ha andre faglig relevante oppgaver, ettersom disse stillingene ikke er direkte tilknyttet de utvalgte fagfeltene. Vi har dermed ikke fullstendige tall på fordelingen blant denne gruppen, men det kan likevel nevnes at den består av en betydelig andel kvinner.

Kartleggingen tar for seg det organiserte musikklivet, og fanger opp personer som har et profesjonelt arbeidsforhold, er studenter eller som er medlemmer i en av de store musikkorganisasjonene. Resultatet viser dermed ikke at det ikke finnes kvinnelige produsenter i Bergen, men antyder at de ikke er fast tilknyttet de største studioene.

Resultat

Se tilhørende datasett for en detaljert oversikt over kjønnsfordelingen innad i de ulike virksomhetene/organisasjonene.

Den gjennomsnittlige kvinneandelen presentert under skjuler interne variasjoner: Selv om kvinner utgjorde nesten halvparten av studentene ved Griegakademiet i 2017 er det stor ubalanse mellom de ulike linjene. Av de 19 studentene som tok en bachelor i jazz var det for eksempel kun tre kvinner, og samtlige av disse var vokalister.

[1] Unntaket er oversikten over ansatte og studenter ved Griegakademiet. Tallene for 2018 er ikke klare ennå, så her har vi benyttet oss av tallene for 2017.

For mer informasjon:
Siri Haugan Holden, prosjektkoordinator
+47 93 03 77 02 / hei@balansekunstprosjektet.no

Forrige
Forrige

Hvordan sikrer vi mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturyrker?

Neste
Neste

Høring om statsbudsjettet 2019