Slik blir du en god debattant

Sveriges kulturminister Alice Bah Kuhnke (t.v.) i debatten “Hotas kvinnor bort från debatten?” under Almedalsveckan 2017. Foto: TU – medier i Sverige (CC BY-NC 2.0).

Har du blitt spurt om å delta i et debattpanel, men ikke følt deg trygg nok til å si ja? Blir du klam i håndflatene av tanken på å uttale deg offentlig om temaer du egentlig brenner for? Her har vi samlet noen tips og triks til deg som vil bli en god og trygg debattant.

Kulturlivet består av en sammensatt gruppe mennesker, men det er ofte de samme personene som synes i debatten. Mediene har en tendens til å benytte seg av de samme kildene gang på gang, og i 2017 var faktisk bare 3 av 10 aviskilder kvinner.

Under by:Larm 2019 inviterte Balansekunst til en workshop med grunnleggende debatt-teknikker for å gjøre flere kvinner, ikke-binære og transpersoner trygge på å ta ordet. Kurset rettet seg mot både uerfarne og mer erfarne personer, og ble holdt av fantastiske Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo kommune.

Her har vi samlet noen av tipsene:

Hvordan bli en trygg og god debattant?

  • Husk å snakke med og henvende deg til publikum. Det viktige er å få med seg publikum, ikke å overbevise motdebattanten.

  • Bruk alltid eksempler, historier og følelser. Dette er viktige virkemidler.

  • Lytt til hva motdebattanten sier, og vis til hva hen har sagt underveis. Slik finner du en knagg du kan henge dine argumenter på.

  • Ikke begynn forsiktig, vær offensiv fra starten. Da kan du legge premisset for debatten, og det blir ordstyreren nødt til å forholde seg til.

  • Husk at det er en forskjell mellom å være sint og å være aggressiv, og at sistnevnte ikke er farlig.

  • Sørg for at du tror på budskapet du leverer før du begir deg ut i debatten.

  • Gir deg opp ved å høre på energisk musikk på vei til debatten. Ikke undervurder verdien av en god power walk.

Hvordan svare på hersketeknikker?

Hersketeknikker er metoder en person eller en gruppe bruker for å indirekte herske over eller ydmyke andre. Professor Berit Ås identifiserte fem viktige hersketeknikker i 1979, og med det ga hun oss en nøkkel til å forstå hva som skjer når vi ikke blir lyttet til, oversett eller ignorert. Å gjenkjenne hersketeknikkene og kunne kalle dem ved navn er å gjøre dem synlige og dermed nøytralisere virkningen av dem:                        

  1. Usynliggjøring: Foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

  2. Latterliggjøring: Foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreadferd.

  3. Tilbakeholdelse av informasjon: Foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

  4. Fordømmelse uansett hva du gjør: Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.

  5. Påføring av skyld og skam: Skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.

Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal besvare hersketeknikker. Her er tre forslag:

  • Ignorere (kanskje særlig aktuelt dersom ingen andre virker å ha lagt merke til det)

  • Påpeke ("det det var ikke greit")

  • Besvare og gå videre (gi tilbake med samme mynt – "jenta mi" bemøtes med "gutten min")

PS: Trenger du noen raske tips til hvordan å bli god på å holde foredrag? Ta en titt på Ida Jacksons Obi Wan Kenobi-metode!

Forrige
Forrige

Ny kulturstrategi for Trøndelag

Neste
Neste

Keychange åpner for alle musikkaktører