Hvem er mottakerne av Balansepotten, og hva driver prosjektene deres? Vi tok en prat med Mie Bergh, prosjektleder og styreleder ved AKKS Nord, som har gjennomført samisk musikkworkshop i Kautokeino med støtte fra Balansepotten.
Foto: Åse Ava Lange Fredheim
For de som ikke kjenner dere, hva er AKKS Nord?
– AKKS Nord er en avdeling under AKKS Norge, en ideell organisasjon som jobber for likestilling og mangfoldig i norsk musikkliv. Vi dekker tre fylker: Troms, Finnmark og Nordland, som til sammen utgjør et ganske stort område. Vårt arbeid er i hovedsak basert på pop-up workshops, hvor vi setter opp musikkrelaterte aktiviteter på forskjellige steder i disse fylkene. Målet er å skape møteplasser for barn og unge, med særlig fokus på rytmisk musikk og produksjon.
Hvilke utfordringer knyttet til likestilling og mangfold møter dere i musikkbransjen?
– En av de mest kjente utfordringene i musikkbransjen er den lave kvinneandelen i tekniske roller, spesielt innen musikkproduksjon og rytmisk musikk. Vi ser også at det er lite mangfold i både deltakergruppene og blant de profesjonelle aktørene i bransjen.
– Derfor er det viktig for oss å jobbe målrettet med å endre denne balansen og skape flere muligheter for underrepresenterte grupper. Det handler ikke bare om å inkludere flere, men om å sikre at mangfoldet faktisk gjenspeiles både på scenen og i de tekniske og profesjonelle delene av musikkmiljøet. Dette er noe vi kontinuerlig jobber med å forbedre.
Hvordan vil deres prosjekt bidra til å skape positiv endring?
– Som mangfolds- og likestillingsorganisasjon i kulturlivet, har vår avdeling i nord et spesielt ansvar for å inkludere samisk kultur i vårt arbeid. Formålet med workshopen i Kautokeino var å lage et møtested hvor samisk ungdom kunne lære mer om og utvikle seg innen samisk musikk. Dette har vært et viktig og etterlengtet initiativ.
– I dette prosjektet hadde vi en tydelig samisk profil – alt ble oversatt til samisk, vi jobbet med samisk låtskriving og samarbeidet om samisk musikk. Det har vært en viktig måte å synliggjøre og verdsette samisk kultur på. Deltakere kom fra hele Finnmark, inkludert Lakselv, Alta og Nesseby, og det var tydelig at dette prosjektet fylte et behov i regionen.
Hva har vært den mest verdifulle læringen dere har fått etter å ha gjennomført prosjektet?
– Det har vært utrolig givende å tilby dette prosjektet, og vi har sett stor interesse og engasjement fra deltakerne. Den største lærdommen er viktigheten av å bygge gode relasjoner lokalt. Den kontakten vi hadde i Kautokeino var avgjørende for å rekruttere deltakere. Samarbeidet med personer i lokalsamfunnene gjorde det lettere for oss å nå ut til aktuelle deltakere, noe som er en stor fordel når man jobber med ungdom.
– Rekruttering er utfordrende, og det er alltid litt vanskelig når det gjelder ungdom. I Finnmark er avstandene enorme og det er tidkrevende å få folk fra langveis til å delta. Det innebærer både reise og overnatting, som må dekkes økonomisk. Å tilrettelegge for at folk fra avsidesliggende områder skal kunne delta er en viktig del av arbeidet vårt og noe vi har måttet jobbe ekstra med.
Hva blir planene fremover?
– Vi planlegger å gjenta prosjektet, ettersom det har vært stor glede og engasjement blant deltakerne. Samarbeidet med kulturskolen i Kautokeino har vært svært verdifullt. Vi ønsker å fortsette dette samarbeidet, da de har et stort nettverk som er viktig for rekrutteringen.
– Vi vil jobbe enda mer i Finnmark. AKKS Nord har vært involvert her i noen år, men det er fortsatt mange steder vi ikke har nådd. I tillegg til satsingen i diskriktsområdene har vi planer om å øke tilstedeværelsen i Tromsø slik at vi kan nå ut til enda flere ungdommer i fremtiden. Nordland vil også være et viktig område for oss å jobbe i. Her har vi blant annet planlagte aktiviteter i Bodø i 2025.
