Hva er det som gjør det vanskelig å snakke om seksuell trakassering, og hva trenger vi for å sette i gang samtalen?
Representanter fra en rekke organisasjoner var på seminar om seksuell trakassering i frivilligheten. Zubeida Haji Hassan representerte Balansekunst.
Det var et av spørsmålene som ble drøftet under Bufdir-seminaret om seksuell trakassering i frivilligheten 2.november i Oslo.
Seksuell trakassering er fortsatt et problem
Neste år er det ti år siden #metoo satte seksuell trakassering på dagsordenen verden over, og mye har skjedd siden da. Samtidig viser undersøkelser at seksuell trakassering fortsatt er et samfunnsproblem som skader både den som opplever det, og miljøet rundt.
Og kulturlivet er ikke et unntak.
Fafo-rapporten fra 2025 viser at 41 prosent av kulturarbeidere har opplevd seksuell trakassering i løpet av karrieren. I 2018 var tallet 32 prosent. Rapporten indikerer også at målrettet bevisstgjøring funker med 35 prosent som oppgir at det har skjedd en holdningsendring i bransjen.
Hvorfor er det vanskelig å ta samtalen - subjektive og objektive faktorer
Likevel syns mange det er vanskelig å snakke om seksuell trakassering. Første del av Bufdir-seminaret handlet om å avdekke hvorfor. Sammen med forsker og forfatter av boken Det jeg skulle sagt - håndbok mot seksuell trakassering, Anja Sletteland, reflekterte vi rundt dette i plenum.
I loven heter det at :
“Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning eller å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom”
Sletteland forklarer at det er altså følelser som avgjør om noe er trakasserende eller ikke, og følelser er som kjent subjektive. Dette er noe av det som kan gjøre seksuell trakassering vanskelig å definere, men også snakke om.
Likevel finnes det visse faktorer som gjør situasjoner objektivt ubehagelige for de aller fleste av oss.
Likeverd er en slik faktor. Det er ingen som liker at andre tar seg friheter overfor dem og ikke bryr seg om hva de vil. En annen faktor er ujevne maktforhold. Det er mye vanskeligere å sette grenser overfor noen som har makt til å gjøre livet ditt vanskeligere i ettertid. En tredje er hvis det skjer i en kontekst som man ikke kommer seg lett ut av, for eksempel jobb - de fleste av oss er tross alt avhengige av inntekten jobben gir oss.
Noe av det vanskeligste er derimot det at det som gjør en situasjon skremmende, fiendtlig eller nedverdigende ofte handler om usynlige hierarkier som kan være vanskelig å forstå fra utsiden.
Det som for noen høres ut som en uskyldig vits, kan for andre være et tegn på at de ikke hører til eller ikke blir respektert for den er eller jobben de gjør, formidlet Sletteland.
Viktigheten av holdningsarbeid og retningslinjer
Sannheten er at vi har alle ulike grenser og bærer på ulike erfaringer og holdninger som igjen påvirker hva vi synes er morsomt, greit og ikke greit. Mye av dette er usynlig for andre og vanskelig å tolke. Nettopp fordi det er usynlig og fordi vi ikke alltid kan vite, så må vi ta litt forbehold og være bevisst på hvordan vi møter hverandre.
Et godt sted å begynne er å jobbe med det Fafo-rapporten antyder funker, nemlig bevisstgjøring, og legger til rette for åpne samtaler om grenser, makt, relasjoner og gjensidighet.
Dette bør følges opp med retningslinjer for fellesskapet.
Retningslinjer handler ikke om å regulere hva gode kolleger gjør, så lenge det er ønsket fra begge parter og ikke går utover andre i arbeidsmiljøet. Formålet er rett og slett å skape trygge rammer der alle vet hva som gjelder i miljøet.
Når alle kjenner rammene, blir det lettere å sette egne grenser. Det kan også bli enklere å si fra og passe litt ekstra på hverandre.
Balansemerket
Det er nettopp dette arbeidet Balansemerket skal bidra til.
Balansemerket gir kulturvirksomheter kunnskap og praktiske verktøy for å skape et tryggere arbeidsmiljø. Gjennom ordningen får virksomhetene støtte til å lage retningslinjer, varslingrutiner og tiltak som øker bevisstheten og forebygger seksuell trakassering.
Tusen takk til Bufdir for invitasjonen, og til deltakerne for gode samtaler.
Ønsker din virksomhet å ta Balansemerket? Ta kontakt med Victoria på victoria@balansekunst.no
