Høyskolen for dansekunst: – Små målrettede endringer kan ha stor effekt på hvem som opplever seg velkommen

Hvem er mottakerne av Balansepotten, og hva er det som driver deres prosjekter? Vi tok en prat med rektor Camilla Myhre ved Høyskolen for Dansekunst, som i 2024 fikk støtte fra Balansepotten til prosjektet Mangfoldig normkritisk danseutdanning.

En gruppe dansere sitter tett sammen på gulvet og beveger seg samlet og flytende.

Foto: Elin Osjord

For de som ikke kjenner dere: Hva er Høyskolen for Dansekunst?

– Høyskolen for dansekunst (HFDK) tilbyr bachelor i dansekunst og koreografi, med mål om å utdanne selvstendige skapende og utøvende dansekunstnere. Vi tar opp studenter hvert tredje år, inntil 20 om gangen, og bygger utdanningen på et fenomenologisk perspektiv: Vi ser alle kropper som uttrykkende subjekter – bærere av erfaringer, historier og unike måter å bevege seg på.

– Vår pedagogiske modell, der studentene skaper, utforsker og utvikler eget materiale, åpner for at helt ulike bevegelsestradisjoner og kroppslige erfaringer kan bli en ressurs i det kunstneriske arbeidet. 

– Vi gir verktøy for å forme eget uttrykk, ikke for å passe inn i en forhåndsdefinert stil. Dette skaper et naturlig rom for mangfold, både i prosess og resultat.

Hva slags type utfordringer knyttet til likestilling og mangfold finnes i dansefeltet?

– Dansefeltet bærer fortsatt preg av tradisjonelle forestillinger om «den ideelle dansekroppen», hva dans skal være og hvem som kan utøve den. Dette kan skape barrierer for mennesker med minoritetsbakgrunn, funksjonsvariasjoner, eller andre erfaringer som bryter med etablerte normer.

Hvordan bidrar prosjektet deres til å endre disse utfordringene?

– Gjennom Mangfoldig normkritisk dansekunstutdanning har vi styrket vårt arbeid med å utfordre etablerte normer for kropp, uttrykk og bakgrunn i dansekunsten.

– I forbindelse med opptaket av nytt studentkull har vi brukt språk og bilder bevisst, for å vise at ulike kropper og bakgrunner er velkomne. Vi har også arrangert workshops og veiledningsmøter i flere byer og samarbeidet med andre for å synliggjøre studiet vårt.

– Resultatet er et studentkull med stor variasjon i kulturell bakgrunn, dansestil og alder.

Hva gikk prosjektet ut på, helt konkret?

– Vi har jobbet med å bli mer tilgjengelig.

– Gjennom et samarbeid med Kompani D utforsket vi inkluderende scenekunst i høyere utdanning. Sammen med studentene utviklet kompaniet nye metoder, og samarbeidet resulterte i verket «Fra 1 til flokken».  

– Vi inviterte også gjestelærere med ulike kunstneriske og kroppslige bakgrunner og utviklet en fast workshop med Sebastian Tjørstad og Nasser Mhende. Dansekunstner Ann Christin Berg Kongsnes integrerte normkritikk i undervisningen, og dansefilosof Camille Buttingsrud bidro med perspektiver på representasjon og appropriasjon.

– I år skal studentene jobbe med André Uerba, og delta på Praxisfestivalen, dedikert til kunstnere fra Palestina. Dette håper vi kan gi ulike erfaringer og styrke arbeidet med å utvide perspektivene på hva dans kan være og hvem som kan delta. 

Haranni Umakanthan danser og smiler.

Haranni Umakanthan, student ved HFDK i 2022-2025. Foto: Elin Osjord

– Å hente inn studentenes perspektiver har vært viktig for prosjektet. Haranni Umakanthan, student ved HFDK i 2022-2025, bidro med sine perspektiver på å navigere mellom en tradisjonsrik danseform (Bharatanatyam) og den kreative friheten utdanningen ved HFDK tilbyr. Dette har vi skrevet litt om i vår nettsak om Mangfoldig normkritisk danseutdanning.

– Det har vært viktig å løfte temaene på møtene våre, der de har ført til viktige diskusjoner. Vi håper at disse samtalene vil bidra til å utvikle undervisningen ved HFDK videre.

Hva har vært den mest verdifulle læringen for dere?

– Prosjektet har løftet diskusjonene og gjort oss mer bevisste på språket vi bruker. Vi ser at små, målrettede endringer i språk, bilder og rekruttering kan påvirke hvem som føler seg velkommen.

– Prosjektet har også gjort oss mer bevisste på hvordan vi kan legge til rette for mangfold i utdanningen, og ha åpne samtaler om det å være minoritet. Samtidig har vi sett hvor mye kunstnerisk og pedagogisk utvikling som skapes i samarbeid på tvers av erfaringer.

Du, Camilla Myhre, har ledet prosjektet. Hva driver deg i dette arbeidet?

– HFDK vil åpne dansekunsten for nye stemmer, kropper og historier, og utvikle feltet gjennom koreografiske prosesser og mer tilgjengelig dansekunst. For meg handler dette om rettferdighet og inkludering, men også om kunstnerisk kvalitet: Når flere får delta, vokser også mulighetene for nye uttrykk.

Hvordan har Balansepotten bidratt til å gjennomføre prosjektet?

– Støtten gjorde det mulig for oss å styrke det konkrete mangfoldsarbeidet – blant annet gjennom profesjonell foto- og filmproduksjon, oppsøkende aktivitet og faglige samarbeid. Den ga oss også tid til faglig fordypning, samtaler og til å utvikle et tydeligere ståsted.


Hva er planene fremover?

– Vi skal bygge videre på erfaringene og videreutvikle samarbeidene som er har blitt til  gjennom prosjektet. HFDK vil bygge videre på de normkritiske perspektivene i utdanningen, og forankre mangfoldsarbeidet både i rekruttering, undervisning og faglig utvikling. Vi vil at dette skal bli en naturlig del av hvordan vi tenker, underviser og skaper dans. Dette arbeidet er en pågående prosess, og noe vi må fortsette å prioritere. 

Portrett av Zubeida Haji Hassan som står og smiler i kamera med bylivet i bakgrunnen.

Neste utlysning av Balansepotten er planlagt våren 2026.

Spørsmål? Ta kontakt med zubeida@balansekunst.no

Foto: Mathias Skaset

Neste
Neste

Regjeringens lovprising av kulturlivet i statsbudsjettet har en sur bismak