Høringsinnspill om Bufdirs råd om kjønnsmangfold

I januar leverte Balansekunst et skriftlig innspill til Familie- og kulturkomiteen om Representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte (Dok 8:77 S).

Foto: Janelool

Til: Familie- og kulturkomiteen, Stortinget

Fra: Balansekunst, Øvre Slottsgate 3

Balansekunst takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om å skrinlegge Bufdirs Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte.

Balansekunst er et ledende nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som samler kulturlivet i et felles arbeid for likestilling og mangfold. Som en uavhengig og samlende aktør gir vi kulturfeltet kunnskap, verktøy og støtte i arbeidet for en tryggere og mer tilgjengelig bransje.

Vi er bekymret for effekten av forslaget slik det foreligger. Etter vårt syn bygger representantforslaget på en misvisende fremstilling av Bufdirs råd, og på antakelser som ikke er faglig eller rettslig tilstrekkelig begrunnet. Forslaget vil, dersom det vedtas, svekke offentlige ansattes handlingsrom til å ivareta likeverd, ikke-diskriminering og trygghet i møte med barn, unge og voksne i sårbare situasjoner.

Bufdirs råd er veiledende og innenfor gjeldende rett

Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold er veiledende, ikke bindende. De er ment å støtte offentlige ansatte i å utøve sitt arbeid i tråd med eksisterende lovverk, herunder likestillings- og diskrimineringsloven, opplæringsloven, barnehageloven og menneskerettighetene.

Rådene pålegger ikke ansatte å frasi seg faglig skjønn, ytringsfrihet eller profesjonsetikk. De gir praktiske anbefalinger for hvordan ansatte kan møte mennesker med ulike erfaringer av kjønn på en respektfull og ikke-diskriminerende måte. Å fremstille rådene som et ideologisk prosjekt som «omdefinerer kjønn», eller som et inngrep i ytringsfriheten, er etter vårt syn en feilslutning. Offentlig ansatte har allerede et ansvar for å opptre saklig, respektfullt og inkluderende. Bufdirs råd tydeliggjør hvordan dette kan gjøres i møte med en gruppe som dokumentert møter høy grad av trakassering, psykisk uhelse og utenforskap i samfunnet.

Barns beste og trygghet i møte med mangfold

Representantforslaget hevder at Bufdirs råd kan bidra til økt usikkerhet om kjønn blant barn og unge, og trekker slutninger om sosial overgang og medisinsk behandling som ikke følger av rådene.

Bufdirs veiledning gir ikke anbefalinger om medisinsk behandling, og pålegger heller ikke ansatte å initiere eller presse frem sosial overgang. Rådene handler om språk, respekt og trygghet i hverdagslige møter. Å møte barn og unge med anerkjennelse og varsomhet er ikke å låse dem fast i identiteter eller forløp. Det handler snarere om det motsatte; å gjøre det mulig å leve gode liv som bryter med samfunnets forventninger til kjønn. Å skape trygge rammer der barn kan utforske hvem de er uten frykt for latterliggjøring eller sanksjoner, er i tråd med barns beste.

Dette forutsetter også samarbeid med foreldre og foresatte, og Bufdirs råd utelukker ikke dette. Tvert imot understreker rådene betydningen av profesjonelt skjønn, dialog og helhetlige vurderinger i møte med barn og unge i sårbare situasjoner. Rådene gir ikke føringer for at ansatte skal opptre på tvers av foreldrenes rolle eller rettigheter, men gir veiledning i hvordan ansatte kan møte den enkelte med respekt, samtidig som de ivaretar institusjonens ansvar for barnets beste og et trygt lærings- og omsorgsmiljø.

Ved å tilby et felles faglig rammeverk bidrar Bufdirs råd til å styrke ansattes kompetanse i krevende og komplekse situasjoner, redusere risikoen for vilkårlig praksis, og legge til rette for nødvendig samarbeid mellom hjem og offentlige tjenester, i tråd med gjeldende lovverk.

Likestilling, mangfold og kvinners rettigheter er ikke motsetninger

Forslagsstillerne setter rettighetene til transpersoner opp mot kvinners og jenters trygghet og rettigheter. Balansekunst mener dette er en falsk motsetning.

Likestillingsarbeid i Norge har historisk handlet om å synliggjøre og utfordre begrensende normer og diskriminerende strukturer, og sikre at flere kan delta på like vilkår. Å anerkjenne kjønnsmangfold innebærer ikke å svekke kvinners rettigheter, men å ta på alvor at mennesker kan ha ulike livserfaringer og behov. Offentlige institusjoner er allerede forpliktet til å gjøre konkrete og forholdsmessige tilrettelegginger, og dette må vurderes lokalt og situasjonsspesifikt.

Generelle antakelser om utrygghet kan ikke erstatte kunnskapsbaserte vurderinger eller rettslige avveininger mellom ulike hensyn.

Ytringsfrihet og profesjonelt ansvar

Representantforslaget hevder at Bufdirs råd om å «snakke trygt» utgjør en trussel mot ytringsfriheten. Balansekunst deler på ingen måte denne vurderingen.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, også for offentlig ansatte, og er vernet gjennom Grunnloven §100 og internasjonale menneskerettigheter. Dette vernet innebærer imidlertid ikke en rett til å ytre seg uten profesjonelle eller etiske rammer i utøvelsen av en offentlig rolle.

Det er veletablert at offentlig ansatte, særlig i sektorer som skole, barnehage, helse, har et særskilt ansvar for hvordan de kommuniserer med barn, unge og andre brukere i avhengighetsforhold. Krav til saklighet, respekt og ikke-diskriminering følger allerede av gjeldende lovverk, herunder likestillings- og diskrimineringsloven, opplæringsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Bufdirs råd endrer ikke dette rettslige utgangspunktet, men gir praktisk veiledning i hvordan slike hensyn kan ivaretas i møte med kjønnsmangfold.

Å unngå krenkende eller ekskluderende språkbruk i profesjonell sammenheng er ikke det samme som sensur eller meningskontroll. Det handler om å sikre likeverdig tilgang til offentlige tjenester og et trygt miljø for alle, særlig for grupper som det er dokumentert at er mer utsatt for trakassering og marginalisering i samfunnet. Offentlig ansatte står fortsatt fritt til å delta i samfunnsdebatten, uttrykke faglig uenighet og ytre seg som privatpersoner innenfor rammene av ytringsfriheten.

Når inkluderende språkbruk fremstilles som et angrep på demokratiet, bidrar dette til en unødvendig polarisering av debatten. En slik retorikk risikerer å undergrave tilliten til forvaltningen og til faglige direktorater som Bufdir, og kan svekke det kunnskapsbaserte arbeidet for likeverdige og trygge offentlige tjenester.

Å ramme inn inkluderende språk som et angrep på demokratiet bidrar til polarisering, og risikerer å undergrave tilliten til forvaltningen og til faglige direktorater.

Konsekvenser av å skrinlegge rådene

Å skrinlegge Bufdirs råd vil sende et uheldig signal til både ansatte og brukere av offentlige tjenester. Det vil svekke tilliten til offentlige myndigheters evne og vilje til å ivareta en sårbar del av befolkningen, og skape større usikkerhet, ikke mindre, om hvordan ansatte skal møte mennesker som bryter med normer for kjønn og uttrykk. Det vil også kunne svekke arbeidet mot diskriminering og trakassering, særlig i sektorer som skole, barnehage, helse og kultur.

I stedet for å trekke tilbake faglig funderte råd, bør det legges til rette for videre dialog, kunnskapsutvikling og evaluering, i samarbeid med berørte fagmiljøer.

Balansekunst mener at representantforslaget om å skrinlegge Bufdirs Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte er dårlig begrunnet og bygger på feilaktige premisser. Forslaget vil svekke arbeidet for likeverdige og trygge offentlige tjenester, og bidra til økt polarisering.

Balansekunst vil derfor oppfordre Familie- og kulturkomiteen til å legge frem en negativ innstilling til forslaget.

Vil du sende inn eget innspill?

Familie- og kulturkomiteen tar imot skriftlige innspill i behandlingen av representantforslaget om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte. Dersom du ønsker å bidra med dine perspektiver, kan du sende skriftlig innspill til Stortinget innen 28. januar 2026.