Mangfoldsarbeid i kulturlivet truer den kunstneriske friheten. Eller?

Vi hører stadig om folk som kjenner på at de ikke kan si noe lenger. Det kan oppleves som om det kun er «den undertryktes» erfaring som gir rett til å uttale seg.

På den andre siden setter majoriteten ofte en falsk standard for hva som er greit. Det er lettere for heterofile å si «det var bare en morsom homovits». For skeive kan homovitsen være én av veldig mange. Dersom punchlinen » erfaring som gir rett til å uttale seg.spiller på de samme fordommene som man møter i arbeidslivet, eller de samme holdningene som gjør at man er utrygg på vei hjem – da er det ikke like moro.

Når vi diskuterer, går vi inn i ordskiftet med ulike erfaringer og perspektiver. At vi ser verden fra ulike ståsteder, kan gjøre det vanskelig å snakke sammen. Den diskrimineringen noen opplever, ser ikke andre. Vi gjør lurt i å forsøke å forstå hvilke erfaringer den andre parten har. Det gjelder begge veier – for både majoritets- og minoritetspersoner.

Tenk over: Er det forskjell på hvordan denne diskusjonen påvirker deltakernes liv? Hvis diskusjonen er mer som en teoretisk øvelse for deg selv og ikke truer din egen frihet, mens motparten frykter for sine rettigheter, da bør du lytte litt mer enn du snakker.

Her kan du lese mer om inkluderende språkbruk og se vår ordliste for arbeid med mangfold og likestilling.

Ofte er diskusjoner om kvotering et unødvendig sidespor. Det er mer nyttig å jobbe mangfoldsbevisst med rekruttering, booking og utvalgsarbeid. Det innebærer at man er bevisst på bias og likestillingsbarrierer og ser verdien av ulike personers perspektiver, nettverk og kunstneriske uttrykk.

Vi bør reflektere over hvordan vi bevisst eller ubevisst definerer kompetanse og kvalitet. Kan det å ha mangfoldskompetanse, eller erfaring og nettverk i minoritetsmiljøer, være en etterspurt kompetanse i vurderingen? Kan det å jobbe med andre kunstneriske uttrykk tilføre programmet noe interessant? Kan et program som speiler befolkningen, gjøre oss mer aktuelle for nye publikumsgrupper?

Å rekruttere eller booke mangfoldig handler ikke om å «kvotere inn». Det handler om å fri seg fra bias og et smalt og ekskluderende kvalitetsbegrep, og om å inkludere en større bredde av kompetanse og kunstneriske uttrykk.

Dersom vi ønsker et mangfoldig kulturliv med ulike uttrykk, må vi også anerkjenne at noen typer kunst har mindre kommersiell appell enn andre. Det betyr ikke at denne kunsten har lavere kvalitet. 

Maktstrukturer påvirker hva vi regner som kunst og kvalitet. Det vi ser på som god kunst og kultur er ofte formet av samfunnets normer, og noen grupper har mer definisjonsmakt enn andre. Dersom kun en homogen gruppe mennesker får avgjøre hva som er god, interessant og relevant kunst, går vi glipp av et større mangfold av talenter.

Alle har ytringsfrihet, men hvorvidt man opplever at det er lett å bruke den, avhenger av mange ulike forhold. Mange kvier seg for å ytre seg. Noen opplever at politisk korrekthet gjør det vanskelig å snakke fritt. Flere kvinner og minoritetspersoner unngår å ytre seg i frykt for hets. For frilansere er det høyere terskel for å mene noe, fordi man er redd for å gjøre seg upopulær og miste arbeid. 

Forskning viser at menn mottar litt mer hets enn kvinner, men det er forskjell på innholdet i hetsen. Menn og majoritetspersoner mottar mest hets basert på innholdet i argumentet. Kvinner og minoritetspersoner mottar oftere hets som retter seg mot deres utseende og identiteter (1)(2). 1 av 3 skeive har opplevd seksualisert og nedsettende hets det siste året, mot 8 prosent i øvrig befolkning (3). Flerkulturelle personer mottar oftere hets basert på religion, etnisitet, nasjonalitet, enn på innhold (2). 1 av 3 funksjonshemmede har opplevd hatefulle ytringer (4). 

For å skape et trygt og fritt ytringsrom for alle må vi se, snakke om og utfordre maktforhold.

Kilder:

1. Nadin, M., A. Fladmoe (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Oslo: ISF.

2. Staksrud m.fl. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. Resultater fra befolkningsundersøkelsen. Oslo: Fritt Ord..

3. Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, (...) Oslo: ISF

4. Terje Olsen m.fl (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. Nordlandsforskning.