Mangfoldsbevisst juryarbeid
Hvordan jobbe med mangfold når det er kunstneriske vurderinger som skal stå i sentrum? Vil et fokus på mangfold stå i veien for frie kunstneriske vurderinger?
Ofte gjør vi vurderinger og vi tar beslutninger basert på hva og hvem vi kjenner til fra før. Her er det viktig å stoppe opp og være bevisst. Hva vi oppfatter som kvalitet, påvirkes av egne erfaringer, smak og samfunnets normer. Det påvirker også hvem vi legger merke til og hvilke uttrykk vi verdsetter.
Mangfoldsbevisst juryarbeid handler om å være bevisst på dette, reflektere over egne vurderinger og være åpen for kunstnere og uttrykk vi kjenner mindre til.
Se også ressurser om:
Foto: Julie Hrnčířová
Vær bevisst på bias
Vi trekkes ofte mot folk som likner oss selv og gjerne deler vår smak, bakgrunn, stil og interesser. Denne typen bias må man være på vakt for i en vurderingsprosess.
Sammen med samfunnets normer, kan bias påvirke hva vi tenker er god kunst og hvem vi oppfatter som kvalifiserte. I et kulturliv der makt og muligheter lenge har vært skjevt fordelt, påvirker det også hvem som har fått skape, bli vist fram og bli regnet som kvalitet.
Når man skal jobbe sammen i en ansettelseskomité, en jury, et styre eller i andre utvalg er det nyttig med en felles oppstartssamtale om mangfold, makt og bias. Slik kan man enes om verdier og målsetninger, og man får en mer bevisst prosess.
Reflekter over forestillinger
om kvalitet
Kvalitet er ikke én ting. Ulike folk vil også benytte og vektlegge ulike kriterier i vurdering av hva som er bra og dårlig. Og fordi ulike folk legger ulikt innhold i kvalitetsbegrepet, er det hensiktsmessig å snakke om kvalitet i flertallsform: kunstneriske kvaliteter.
Kvalitet forklares ofte med andre begreper uten en klar og entydig definisjon, slik som emosjonell appell, troverdighet og viktighet. Det er intuitive vurderinger, og intuisjonen er ofte basert på noe vi har lært. Det er nyttig å reflektere over kvalitetsbegrepet, og stille spørsmål ved hva som former våre oppfatninger.
Og velger vi egentlig bare på bakgrunn av kvalitet? Eller spiller det inn hvem vi kjenner, hva vi er vant til, og hva vi selv liker? Noen ganger kan et nytt og annerledes perspektiv bidra til kunstnerisk kvalitet. Kulturfolk bør tenke over hvordan både eget nettverk, egne erfaringer og egen smak kan være begrenset.
Refleksjon
Tenk over hvordan ditt eget nettverk ser ut. Kan mangfold eller mangel på mangfold i eget nettverk påvirke bias i deg selv?
Foto: @janelool
Hvem vurderer?
Vær flere som utarbeider kriterier og gjør vurderinger – gjerne litt ulike typer personer, slik at ulike blikk og perspektiver kan utfordre hverandre. Et mangfoldig og likestilt kulturliv forutsetter god representasjon blant de av oss med beslutnings- og definisjonsmakt.
Hvem vi er har betydning for hva vi ser og hva vi vurderer som kunstnerisk kvalitet. Hvis en homogen gruppe får definere hva som er god og interessant kunst, blir det mindre plass til andre uttrykk, kunstnere og perspektiver. Resultatet er et fattigere kulturliv, som verken speiler befolkningen eller dyrker bredden av talent som finnes.
Mangfoldsperspektiver i juryer, utvalg, komiteer og styrer er derfor nødvendig for å unngå at nominasjoner, tildelinger og beslutninger som tas styres av majoritetskultur og -smak. Ved å oppfordre, foreslå og stemme frem personer med ulike bakgrunner og referanser til verv i kulturlivet, åpner vi opp for et mer nyansert kvalitetsbegrep og kan bidra til økt representasjon blant kunstnere og kunstuttrykk.
Når og hvor vurderer vi?
Etter å ha lest mange søknader blir man sliten og entusiasmen daler. De søknadene som leses rett før lunsj får ofte en annen vurdering enn de søknadene som leses etter lunsj. Ulike personer i juryen bør starte på ulike steder i søknadsbunken, slik at ikke alle leser samme søknader med lavt blodsukker.
Refleksjon
Kan det hende at jeg vurderer det jeg kjenner fra før som bedre enn det jeg ikke kjenner til?
Foto: Nayara Leite
The Rooney Rule
For å både kunne tenke på representasjon, og kunne gjøre frie kunstneriske vurderinger uten hensyn til kjønn, alder, etnisitet og andre identiteter, kan man la seg inspirere av the Rooney Rule. Metoden, som opprinnelig oppstod i amerikansk fotball-liga på 2000-tallet, innebærer å påse at underrepresenterte grupper er inkludert når kandidater skal vurderes. The Rooney rule legger ikke føringer for hvem som skal velges ut, men regelen sørger for bedre representativitet i utvalget.
I juryarbeid, ved innkjøp av kunst, og i andre prosesser der kunst og kunstnerskap skal vurderes, kan man gjøre en todelt prosess. I prosessen der man danner seg et utvalgt av kandidater – for eksempel når man leter etter nye kunstverk for innkjøp, kandidater til en pris, eller i første sortering av søknader til tilskudd eller opptak – bør man jobbe for å finne et representativt utvalg av kandidater for videre vurdering.
For eksempel at kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsvariasjoner blant kandidatene speiler befolkningen. Når man har dannet seg et utvalg av kandidater med god representasjon, kan man videre konsentrere seg om kunstfaglige vurderinger.
Ikke vær redd for å telle
Mange opplever at det er uvant å vie så mye oppmerksomhet til tall om forskjeller. Mange tenker det blir feil å fokusere på kjønn og etnisitet, for vi ønsker jo ikke å sette folk i bås. At det å snakke om og å telle mangfold kan by på noen utfordringer, betyr ikke at vi skal la være.
For å gjøre noe med skjevhetene, må vi kunne se dem. Tall og statistikk gjør at vi slipper å bare føle oss frem. De viser hvem som er representert, hvor skjevhetene finnes og om de endrer seg over tid.
En av fem nordmenn er flerkulturelle, ca. like mange har nedsatt funksjonsevne. Omtrent 10 prosent er skeive, halvparten av befolkningen er kvinner. Norge rommer også fem nasjonale minoriteter og ett urfolk. Gjenspeiles dette i utvelgelsen deres?
Vi skal ikke være redde for å snakke om forskjeller og representasjon, for i mangfold ligger det også ulike perspektiver og verdifull kompetanse. Å sørge for bred representasjon er å skape rollemodeller for flere.
Se også statistikk og rapporter som beskriver dagens situasjon og utviklingen de siste årene i kulturlivet.
Foto: Julie Hrnčířová
Vil du lære mer?
Mange grupper er dårlig representert på scener, skjermer, lerret, i gallerier, magasiner, styrer og staber. Hva går vi glipp av når vi ikke rekrutterer talenter fra hele befolkningen? Nettkurset Se en gang til gir perspektiver og tips til hvordan man kan rekruttere bredere.