Debattinnlegg i Bergensavisen: — Hvem skal Bergens kulturliv være for?

Vi trenger mer enn forvaltning – vi trenger visjoner forankret i planer, mål og forpliktelser som bidrar til et tilgjengelig kulturliv som speiler hele byen, skriver Joakim Aadland i BA.

Joakim Aadland, daglig leder i Balansekunst. Foto: Mathias Skaset

Hvem får plass, og hvem holdes utenfor kulturlivet – det var det vi møtte byens kulturpolitikere på Bergen Kjøtt tidligere denne måneden for å debattere.

Vi så frem til en samtale om hvordan vi sammen kan skape et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. En samtale om reell tilgang til både deltakelse og definisjonsmakt for underrepresenterte grupper – og hva vi risikerer å miste når arbeidet med mangfold nedprioriteres.

Hvilke stemmer som får prege fortellingen om Bergen som kulturby har betydning. Hver gang vi overser strukturelle barrierer, bekrefter vi maktforholdene slik de er – og gjør kulturlivet trangere og fattigere.

Dette ble i altfor liten grad løftet i debatten.

Panelet besto av Joakim Aadland og lokale politikere. Foto: Nayara Leite

Kulturlivet i Bergen er under press. Kulturaktører melder om uforutsigbare tilskudd, ustabile rammevilkår og generell usikkerhet.

Små og uavhengige miljøer – ofte de som bærer byens mangfold og nyskaping – rammes hardest.

Mange kunstnere og kulturarbeidere møter konkrete barrierer i møte med feltet: språk- og kompetansehindre i søknadsprosesser, lukkede nettverk, manglende fysisk tilgjengelighet og utrygge arbeidsmiljøer.

Kombinert med fravær av representasjon og mangfoldskompetanse i styrende organer, skaper dette et felt der mange aldri får muligheten til å delta.

I dette landskapet velger altså byrådet å foreslå å skrote Plan for mangfold og deltakelse i kunst- og kulturlivet. Med det mister Bergen et viktig styringsverktøy.

Når kommunen ikke stiller krav, fraskriver den seg også ansvar.

Uten mål, oppfølging og forpliktelser, overlates mangfoldsarbeidet til ildsjeler og tilfeldigheter, og Bergen mister et nødvendig verktøy som trengs for å sikre et tilgjengelig og trygt kulturliv.

Under debatten uttrykte kulturbyråd Reidar Digranes (Sp) bekymring for rapporteringsbyrden i kulturlivet – og brukte det som argument for å fjerne krav om mangfoldsrapportering.

Reidar Digranes (Sp), Kulturbyråd i Bergen. Foto: Nayara Leite

Men problemet ligger ikke her. Det ligger i det økonomiske lappeteppet kulturfeltet må navigere: små tilskudd fra mange ulike kilder, hver med sine krav og frister, og samtidig kutt i offentlige bevilgninger.

Hvis byråden virkelig ønsket å lette dette presset, kan han styrke driftstilskuddene og sørge for mer forutsigbare rammer – ikke fjerne verktøy som hjelper oss å rette opp skjevheter.

Byens kulturliv trenger mer enn forvaltning – det trenger visjoner forankret i planer, mål og forpliktelser som bidrar til et tilgjengelig kulturliv som speiler hele byen.

Vi trenger kunnskap, mål og tiltak for å kunne svare ærlig på spørsmålet: Hvem er en del av Bergens kulturliv – og hvem er ikke?