Tall og data er likestillingsverktøy
Balansekunst oppfordrer til å kartlegge mangfold i kulturlivet. Vi mener at tall og data er nødvendige verktøy for å jobbe målrettet og målbart for et kulturliv som speiler befolkingen.
Foto: Julie Hrnčířová
Kan man telle mangfold?
Mange opplever at det er uvant å vie så mye oppmerksomhet til tall om forskjeller. Mange tenker det blir feil å fokusere på kjønn og etnisitet, for vi ønsker jo ikke å sette folk i bås.
At det å snakke om og å telle mangfold kan by på noen utfordringer, betyr ikke at vi skal la være. Balansekunst mener det er helt nødvendig å snakke om forskjeller for å kunne motvirke forskjellsbehandling. Vi vet at mange grupper er underrepresentert i kulturlivet. Vi trenger å telle hvem som er representert og hvem som står utenfor, slik at vi får innsikt og kan jobbe målrettet for et felt hvor alle har like muligheter.
Vi skal ikke være redde for å snakke om forskjeller og representasjon, for i mangfold ligger det også ulike perspektiver og verdifull kompetanse. Å sørge for bred representasjon er å skape rollemodeller for flere.
Et avgjørende verktøy
Innenfor kjønnslikestilling har tall vært et avgjørende verktøy. For å speile befolkningen og unngå videreføring av skjeve maktforhold, er det krav om kjønnsbalanse i offentlige styrer, og aktivitets- og redegjørelsesplikten pålegger arbeidsgivere å kartlegge kjønnsbalanse og lønnsforhold. Dette fordi man vet at tallfesting skaper en nødvendig bevisstgjøring og gir mulighet til etterprøvbare og målrettede tiltak.
Vi trenger å ta i bruk tall som likestillingsverktøy for representasjon, også utover kjønn. For eksempel bør vi kartlegge hvordan samer og nasjonale minoriteter, personer med synlig og usynlig flerkulturell bakgrunn, og personer med synlige og usynlige funksjonsnedsettelser er representert i kulturlivet, både i stab, styrer, tildelinger, line-ups, rulletekster og som publikummere.
Ved å telle får vi mulighet til å jobbe målbart og målrettet for bedre representasjon.
Tall som øyeåpner
Vi trenger tall og data – ikke bare inntrykk. Det er, for eksempel, godt kjent at musikkbransjen er mannsdominert, men når tallenes tale viser at kvinner kun utgjør 2 prosent av norske musikkprodusenter får vi en øyeåpner som også motiverer til handling. I 2023 kartla SSB representasjon av innvandrere blant ledere i kulturlivet. I befolkningen er 17 prosent innvandrere og ca 13 prosent har røtter i land utenfor Vesten, mens i kulturlivet er kun 7 prosent av daglige ledere og styrerepresentanter innvandrere, og de fleste av dem er fra land i Europa.
Tall fungerer som en øyeåpner og gir oss en nødvendig vekker. Tall gir oss mulighet til å ikke bare føle oss frem, men faktisk undersøke hvorvidt langsiktige tiltak treffer og bidrar til økt representasjon.
Se Balansekunsts statistikkbank.
Vær bevisst
Balansekunst er klar over at det for noen kan oppleves som sensitivt å svare på spørsmål om identitet og tilhørighet. Informasjon om kulturell bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentiteter regnes som sensitive personopplysninger etter Personvernloven. Derfor må kartlegging av mangfold gjøres på en gjennomtenkt måte.
Kartlegging bør skje gjennom selvrapportering, og aller helst med utvalg som er store nok til å sørge for reell anonymitet. Et spørreskjema må innhente informert samtykke fra respondentene, bruke riktig og inkluderende terminologi og gi mulighet til å avstå fra å svare på spørsmål.
For å redusere risikoen for at enkelte vil oppleve spørsmål som ubehagelige er det lurt å være tydelig på hva som er formålet med undersøkelsen – nemlig å gjøre opp status slik at man kan jobbe målrettet med likestillingstiltak og oppveie underrepresentasjon.
Balansekunst tilbyr et skjema
For å bistå våre medlemmer har Balansekunst laget et spørsmålsbatteri som kan brukes til å kartlegge mangfold. Verktøyet er gratis for Balansekunsts medlemmer. Ta kontakt med victoria@balansekunst.no for å få tilsendt skjemaet.