Kultur som demokratisk beredskap: Innspill til verdenskonferansen for kulturpolitikk
I dag reiser kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til UNESCOs verdenskonferanse for kulturpolitikk. I forkant deltok vi på departementets innspillsmøte, hvor vi løftet frem hvorfor mangfold, uavhengighet og beredskap må stå sentralt i kulturpolitikken.
Statssekretær Trude Storheim ønsket kulturorganisasjoner velkommen til innspillsmøte før UNESCOs verdenskonferanse for kulturpolitikk.
Balansekunsts innlegg på innspillsmøtet
Kjære statssekretær, departement og kultursektor,
Når vår kultur- og likestillingsminister reiser til verdenskonferansen for kulturpolitikk møter hun kolleger fra land der kulturen brukes til å styrke demokratiets verdier og fra land der den misbrukes til å undergrave dem.
Kultur former samfunn, og mange statsledere vet akkurat hvilken makt den har.
I Russland brukes den til å legitimere krig. I Ungarn til å skrive om historien om nasjonen. I Polen til å kneble kritiske stemmer. Og i Ukraina: til å mobilisere motstand, fellesskap og håp.
Kulturpolitikken definerer hvilke verdier som får styre kulturen. Den kan være stemmen til fellesskapet. Eller stemmen til makten. Den kan være en kraft for demokrati og ytringsfrihet. Eller et våpen for makt, kontroll og undertrykking. Alt avhenger av hvilke verdier som får styre den.
Det er derfor avgjørende at kulturpolitikken legger til rette for et fritt, uavhengig og mangfoldig kulturliv. Et kulturliv som er åpent for alle og gir plass til hele samfunnets stemmer.
Når mangfold og uavhengighet styrer, blir kulturen et rom for dialog, kritisk tenkning og fellesskap. Men når kulturen snevres inn og bare noen få stemmer får plass, mister vi både tillit og tilhørighet, og kulturen blir et redskap for makt fremfor et styrkemiddel for demokratiet.
Balansekunst vil derfor løfte frem tre hovedbudskap til kulturministeren før verdenskonferansen:
Mangfold i kulturlivet må være et grunnprinsipp. Et rikt kulturliv må speile hele samfunnet. Mangfold i uttrykk, institusjoner og praksiser er ikke bare et spørsmål om representasjon – det er avgjørende for at kunsten skal være relevant og tilgjengelig for alle.
Kulturpolitikken er en del av samfunnets beredskap. I møte med uro, kriser og politisk press trenger vi et mangfoldig kulturliv som styrker kritisk tenkning, bygger tillit og gir rom for ytringer som utfordrer etablerte narrativ. Beredskap sikrer grensene våre, mens kultur styrker motstandskraften og fellesskapet innenfor dem.
Kunsten må være uavhengig. Prinsippet om armlengdes avstand må ligge til grunn. For at kulturen skal kunne ivareta sitt demokratiske oppdrag, må den stå fri fra politisk styring og særinteresser. Kunsten skal utfordre, stille spørsmål og utvide horisonten – ikke være et redskap for makt.
Vi i Balansekunst er veldig takknemlige for å kunne bidra som en aktiv ressurs for kulturministeren og kulturfeltet, og vi håper at budskapet om uavhengighet og mangfold får gjennomslag. God kulturpolitikk gir kunsten rom til å utfordre, engasjere og bygge tillit. Lykke til på konferansen.
