Balansekunsts innspill til NOU 2025:7 Musikklandet

I november leverte Balansekunst et skriftlig innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet i forbindelse med høringen om NOU 2025:7 Musikklandet.

Forsiden av NOU 2025:7.

Musikkutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 9. juni 2023 for å gi en helhetlig gjennomgang av det norske musikkfeltet som ser institusjoner, organisasjoner, frivillighet, skapere, utøvere og virkemiddelapparatet i sammenheng. NOU 2025:7 Musikklandet er

I forbindelse med høringen om NOU 2025:7 Musikklandet har Balansekunst levert et skriftlig innspill. Vi takker for muligheten til å bidra i arbeidet, og vil særlig fremheve utvalgets grundige behandling av mangfold, strukturelle barrierer og vilkår for et tilgjengelig musikkliv.

Vi takker for muligheten til å levere innspill til NOU 2025:7 Musikklandet. 

Tydelig og grundig mangfoldsperspektiv

Balansekunst vil berømme utvalget for sitt initiativ om å inkludere mangfold i tolkningen av mandatet. Mangfoldsperspektivet er ivaretatt på en grundig og gjennomgående måte. Vi synes utvalget har definert mangfold på en ryddig måte, både som musikalsk uttrykksmangfold og som musikkens menneskemangfold – det mangfoldet av ulike mennesker som finnes i samfunnet og i musikkbransjen. 

Vi setter også pris på hvordan utredningen fremhever musikk som et av vilkårene som må være til stede for å leve gode liv, med henvisning til Hartmut Rosas begrep om resonans. 

Tall og forskning som likestillingsverktøy

Balansekunst leverte innspill til utvalget om hvordan vi trenger tall og data som et likestillingsverktøy. Det er svært gledelig å se at utvalget har tatt våre innspill til følge og etterspør «mer kunnskap om samisk musikk, nasjonale minoriteters musikkuttrykk og musikkpraksiser blant nyere migrasjonsgrupper. I tillegg etterlyses mer systematisk oversikt over hvordan ulike grupper – særlig minoriteter og personer med funksjonsvariasjon – er representert i musikklivet både som utøvere og som publikum» (kap. 1, s. 15).

Balansekunst gleder seg også over utvalgets anbefaling om «mer forskning på hvordan strukturelle, økonomiske og kulturelle barrierer påvirker ulike gruppers muligheter til å delta. Kunnskap om hvordan musikklivet møter mennesker med funksjonsvariasjoner og hvilke tiltak som kan sikre reell inkludering etterlyses» (kap. 1, s. 16). 

Styrke samisk og minoritetsmusikk

Utvalget gir en grundig og maktkritisk gjennomgang av kulturpolitiske forståelser, og fremhever eksempelvis at Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport må få betydning for hvordan kulturelt mangfold forstås i kulturpolitikken. Dette poenget følges opp i egne kapitler om joik og om nasjonale minoriteter musikkliv. Balansekunst stiller seg bak utvalgets anbefalinger om å integrere samisk og minoritetsmusikk i alle deler av utdanningssystemet og styrke synligheten av samisk og minoritetsmusikk i mediene (kap. 1, s. 17). 

Mangfoldkompetanse og representasjon i forvaltningen og beslutningsleddene

Balansekunst stiller seg bak utvalgets beskrivelse av hvordan virkemiddelapparatet for mangfold i musikkbransjen selv inneholder barrierer for mangfold, som komplekse søknadssystemer, språkbarrierer, manglende anerkjennelse av ulike kunstuttrykk, og at etablerte institusjoner og støtteordninger i liten grad rekrutterer bredt (kap 12, s. 330). Vi setter pris på at Balansekunst fremheves og beskrives som en viktig aktør på feltet, og vi stiller oss bak ønsket om “et tydeligere og mer forpliktende grep fra myndighetenes side. Det handler om å formulere klare mål, styrke datagrunnlaget, forenkle søknadsprosesser og i større grad rette virkemidler mot aktører som bygger bro mellom etablerte strukturer og nye miljøer” (s. 335). 

Utvalget trekker frem viktigheten av å vektlegge mangfoldig rekruttering flere steder, både i anbefalinger til musikkbransjen og til myndigheter. Balansekunst stiller seg helhjertet bak utvalgets anbefalinger om å 

«styrke mangfoldskompetansen og representasjonen av mangfold i forvaltningen og besluttende organer» (kap. 1, s. 18). Utvalget oppfordrer også offentlige myndigheter til å vurdere innføring av krav om mangfoldskompetanse i styrer og utvalg (kap. 13, s. 342). Balansekunst mener, i likhet med utvalget, at det er nødvendig med krav om bedre representasjon og mangfoldskompetanse i beslutningsleddene. 

Bedre varslingsapparat for frilansere

Vi takker også for at utvalget har inkludert vårt skriftlige innspill om risiko for maktmisbruk i en nettverksbasert bransje med skjeve maktforhold og manglende håndhevingsapparat for frilansere. Utvalget har videreformidlet Balansekunsts innspill om å styrke varslingssystemet for

frilansere og selvstendig næringsdrivende og inkludere saker om seksuell trakassering i ordningen med fri rettshjelp (s. 441). 

Bedre kompetanse på kulturfeltets særegenheter i NAV

Kulturlivet skal være for alle, men ikke alle har samme mulighet til å velge seg frilanslivet som utøvende musiker eller kulturarbeider. NAV må bli best mulig, slik at det er mulig for alle å jobbe i det frie feltet – og ikke bare de som har økonomisk sikkerhetsnett i sin familie. 

Balansekunst støtter utvalgets anbefaling om å “øke kompetanse og sørge for konsistent saksbehandling i Nav for personer med lappeteppeøkonomi, samt bedre rådgivningstjenester om hvilke ordninger som gjelder, beregningsgrunnlag og kombinasjon av ytelser” (kap. 19, s. 506). 

Vi ønsker dedikerte saksbehandlere med kompetanse på selvstendig næringsdrivende, syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter. En slik ordning kan organiseres etter modell av NAVs kompetansemiljø, som har spesialkompetanse innen temaer som for eksempel internasjonale arbeidsforhold. 

Et spesialisert fagmiljø vil primært kreve organisering, og ikke økte midler, og samtidig bidra til å sikre denne gruppen bedre tjenester og sosiale rettigheter.