I august leverte Balansekunst et skriftlig innspill til Familie- og kulturkomiteen om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Foto: Jane Lool
Til: Familie- og kulturkomiteen, Stortinget
Fra: Balansekunst, Øvre Slottsgate 3
Balansekunst takker for muligheten til å gi innspill til representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som samler kulturlivet i et felles arbeid for likestilling og mangfold. Som en uavhengig og samlende aktør gir vi kulturfeltet kunnskap, verktøy og støtte i arbeidet for en tryggere og mer tilgjengelig bransje.
Vi jobber med likestilling og mangfold i norsk kulturliv hver eneste dag, og ser helt tydelig at det fortsatt er behov for at likestillings- og diskrimineringsloven særskilt beskytter kvinner. Balansekunst kan derfor ikke støtte forslaget om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
Likestillingsarbeid krever målrettede tiltak, ikke nøytralitet
Forslagsstillerne argumenterer for at kvinner nå er likestilte med menn, eller til og med dominerer på enkelte arenaer. Det er riktig at mye har endret seg, men det betyr ikke at strukturelle skjevheter er borte. Det betyr snarere at de har blitt mer komplekse.
I kulturlivet ser vi dette tydelig. Kvinner er spesielt underrepresentert i maktposisjoner. Bare 25 prosent av artistene på norske festivalscener er kvinner. Kun 2 prosent av musikken norske orkestre fremfører er skrevet av kvinner. Prosjekter med kvinnelige filmregissører har i snitt en tredel av budsjettet til mannlige regissørers prosjekter. Kunstnere med minoritetsbakgrunn, skeive kunstnere og kunstnere med funksjonsnedsettelser møter systematiske barrierer som begrenser deres muligheter til å delta og bli sett. Dette er ikke tilfeldigheter, det er strukturelle skjevheter som krever strukturelle svar.
Kjønnsnøytralitet er ikke det samme som likestilling
Forslagsstillerne fremstiller kjønnsnøytralitet som et mer rettferdig utgangspunkt. Balansekunst mener at å behandle alle likt i et samfunn der mulighetene er ulikt fordelt, ikke er nøytralitet. Det er å bevare status quo i et system som allerede er skjevt.
En kjønnsnøytral lov sender dessuten et signal om at likestillingskampen er over, at vi har nådd et punkt der særbeskyttelse av kvinner ikke lenger er relevant. Det stemmer ikke. Videre er en lov aldri bare et juridisk instrument. Som et politisk og kulturelt utsagn om hva samfunnet anerkjenner som et problem, har loven også en sterk normdannende effekt. Å fjerne setningen om å styrke kvinners stilling kommuniserer at kjønnsbasert diskriminering av kvinner tilhører fortiden, selv om tallene forteller en annen historie.
Den instrumentelle risikoen er like alvorlig. En kjønnsnøytral lov vil over tid svekke det politiske og retoriske grunnlaget for kjønnsspesifikke tiltak rettet mot kvinner. Selv om positiv særbehandling teknisk sett fortsatt kan hjemles, vil en nøytral lovstruktur gi motstandere av slike tiltak et tungtveiende argument: at loven selv ikke anerkjenner kvinner som en særlig utsatt gruppe. Det handler ikke bare om hva loven tillater, det handler om hva den legitimerer.
Menns utfordringer er reelle
Balansekunst anerkjenner at menn møter alvorlige utfordringer på flere områder, slik Mannsutvalget dokumenterer. Disse utfordringene fortjener politisk oppmerksomhet. Likevel er ikke løsningen å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. Løsningen er, uavhengig av kjønn, å utvikle målrettede tiltak for de gruppene og på de arenaene der behovet er størst. Likestillingsloven er ikke til hinder for dette i dag. Den forbyr allerede diskriminering på grunnlag av kjønn, uavhengig av om det er kvinner eller menn som rammes.
Likestillingsloven tillater allerede positiv særbehandling når det fremmer likestilling. Dette brukes i praksis begge veier:
Kjønnspoeng i høyere utdanning: Menn gis tilleggspoeng ved opptak til studier der de er underrepresentert, som sykepleie, veterinær og enkelte helsefag. Kvinner gis tilsvarende poeng ved opptak til ingeniør- og teknologistudier. Samme mekanisme, ulik retning etter behov.
Kvotering i akademia: Mannlige søkere har ved noen tilfeller blitt foretrukket ved ansettelse i stillinger innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag der kvinner dominerer.
Oslo kommune har siden 2017 drevet egne helsestasjoner for gutter (nå på Frogner, Majorstua og Tøyen), et lavterskeltilbud for gutter mellom 12 og 25 år. Tiltaket, og «helsebror»-begrepet som fulgte med det, ble til med prosjektmidler fra Helsedirektoratet, som i sin nasjonale faglige retningslinje anbefaler kjønnsspesifikke virkemidler for å utjevne helsetjenestebruk. Dette er målrettet særbehandling av menn innenfor, ikke på tross av, gjeldende lovverk.
Oslo Mets prosjekt Hvor er mine brødre jobber aktivt med å rekruttere unge menn til blant annet omsorgsyrker og høyere utdanning ved å bruke forbilder.
På bakgrunn av dette, oppfordrer vi komiteen til ikke å vedta forslaget.
