→ Hersketeknikker og hvordan møte dem

I debatter og samtaler kan man møte både saklig uenighet og legitim kritikk. Men innimellom kan man også støte på hersketeknikker. Dette er grep som brukes for å svekke andre, avfeie det de sier eller flytte oppmerksomheten bort fra saken.

Foto: Leif Ørnelund / Oslo Museum / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0. Bildene er beskåret.

Hersketeknikker kan være tydelige eller subtile, bevisste eller ubevisste. Derfor kan de være vanskelige å svare på i øyeblikket. Men klarer vi å kjenne dem igjen, kan det bli lettere å sette ord på det som skjer og si fra.

Berit Ås' fem hersketeknikker

Begrepet hersketeknikk ble popularisert av Berit Ås og ble et viktig verktøy i likestillingsarbeidet. I boka Kvinner i alle land... Håndbok i frigjøring, utgitt i 1981, beskrev Berit Ås fem former for hersketeknikker:

• Usynliggjøring

  Når man blir ignorert, glemt eller overkjørt. Det kan også handle om at ens kompetanse blir undervurdert eller møtt med en nedlatende tone.

• Latterliggjøring

  Når man blir gjort narr av, hånet eller møtt med nedsettende humor. Det kan være vitser, ironi eller kallenavn som gjør at man blir tatt mindre alvorlig.

• Tilbakeholdelse av informasjon

  Når viktig informasjon deles selektivt eller holdes tilbake, slik at ikke alle får samme mulighet til å gjøre en god jobb eller ta informerte beslutninger.

• Dobbeltstraffing

  Når man får kritikk uansett hva man gjør – damned if you do, damned if you don't. For eksempel å bli kalt passiv hvis man ikke sier noe, men vanskelig hvis man tar ordet eller stiller spørsmål.

• Påføring av skyld og skam

  Når man blir gjort ansvarlig eller får uforholdsmessig kritikk for noe man ikke bør bære skyld for. Det kan for eksempel skje når man sier fra om noe ugreit, og får høre at man lager dårlig stemning.

Flere hersketeknikker

Hersketeknikk er i dag et kjent begrep og brukes også om andre grep for å sette ut samtalepartneren eller vri på innholdet i det som blir sagt. Her er noen flere eksempler:

• Stråmannsargumentasjon

  Når noen vrir på det man sier og tillegger en meninger man ikke har. Da diskuterer man ikke saken, men en påstand man aldri har kommet med. For eksempel når feminister får høre at kvinner og menn aldri kan bli helt like, når poenget egentlig handlet om like rettigheter, ikke om at alle skal være helt like.

• Mistenkeliggjøring

  Å bli tillagt følelser, motiver eller hensikter man ikke har. For eksempel når feminister blir avfeid som sinte eller for følelsesmessig engasjerte til å se saken klart. Eller hvis man snakker om diskriminering og blir anklaget for å «dra minoritetskortet».

• Tåkelegging

  Når det er vanskelig å forstå hva den andre sier fordi språket er komplisert, uklart eller omstendelig. Det kan handle om mange fremmedord, lange setninger eller vage formuleringer, i stedet for å si ting rett ut.

• Relativisering

  Å sette likestillingskamper opp mot hverandre for å delegitimere de minst alvorlige sakene. For eksempel når man tar opp mangfold i norsk kulturliv, men får høre at jenter i andre land ikke får gå på skole. At problemet man snakker om ikke er det eneste som finnes i verden, gjør ikke det noe mindre.

• Avledningsmanøver

  Å flytte oppmerksomheten bort fra saken, for eksempel ved å avbryte, stille spørsmål om noe annet eller dra inn et nytt tema.

• Tvetydigheter

  Når en kommentar høres positiv ut, men er samtidig nedlatende eller krenkende. For eksempel å få høre at man ikke er så verst på trommer «til å være jente» eller at man snakker «overraskende godt norsk».

• Merkelapper

  Nedsettende og ladede ord som brukes for å plassere motparten i en gruppe. For eksempel å bli kalt politisk korrekt, woke eller «typisk venstrevridd feminist», i stedet for å diskutere det personen faktisk sier.

Hvordan stå imot?

Det er lett å la seg vippe av pinnen og bli paff eller stum i møte med hersketeknikker, urimelige spørsmål og anklager. Ofte virker flere teknikker samtidig, og det kan derfor være vanskelig å skjønne akkurat hva som skjer i øyeblikket. Her er noen forslag til hvordan du kan parere.

En måte å møte hersketeknikker på er å påpeke det som skjer, rolig og tydelig. For eksempel: «Nå avbryter du meg», «Det der var en nedlatende kommentar» eller «Nå svarer du ikke på det jeg sa».

Gjør det synlig

Noen hersketeknikker kommer som antydninger eller små stikk. En rask «Hva mener du med det?» eller «Kan du forklare hva du mener?» kan noen ganger være nok til å utfordre premisset og stille motparten til ansvar for det de har sagt. Veldig få tør å gjenta en fornærmelse.

Be om forklaring

Man kan også svare direkte på selve hersketeknikken. Blir du kalt «jenta mi», kan du speile det med «gutten min». Hvis noen tillegger deg følelser, kan du spørre: «Hvordan kjenner du mine følelser bedre enn jeg gjør?».

Møt grepet direkte

Ikke alt må besvares. Noen hersketeknikker er sagt for å få deg til å forklare, forsvare eller miste tråden. Da kan det være bedre å la kommentaren ligge og fortsette med det du skulle si.

Velg hva som fortjener svar

Tilbake til argumentasjonsguiden →