→ Normer og hvordan de påvirker oss

Normer former måten vi tenker på, og hvordan vi møter andre mennesker. De former hva som blir sett på som normalt, og hvem som blir sett på som normale. Samtidig formes det motsatte, og noen blir definert som annerledes.

Foto: @janelool

Å få et annerledesstempel kan både være vondt og bidra til utenforskap. Det kan også øke risikoen for å bli utsatt for diskriminering. Men ingen er normale eller annerledes i seg selv. Det er normene i samfunnet som trekker opp grensene for hvem som regnes som innenfor, og hvem som faller utenfor.

Det er viktig å huske at normer ikke er faste sannheter, men skapes og opprettholdes av oss mennesker. Da er det også opp til oss å se hvilke normer som skaper barrierer, og utfordre dem som begrenser andres frihet, trygghet og muligheter.

Eksempler på normer

• Tokjønnsnorm

  I samfunnet deles kjønn ofte i to: jente/kvinne og gutt/mann. Mange er vant til å tenke at det finnes to typer kropper, og at hva slags kropp man har bestemmer hvilket kjønn man er. Men ikke alle er det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, og ikke alle passer inn i normen om at kjønn bare finnes i to former. I virkeligheten finnes det mange ulike kropper, og mange måter å oppleve og uttrykke kjønn på. Det finnes mange måter å være kvinne på, mange måter å være mann på, og mange måter å være på som bryter med tokjønnsnormen.

• Kjønnsnormer

  Overalt møter vi forventninger til hvordan jenter og gutter, kvinner og menn skal være. Klær, leker, interesser, yrker og egenskaper blir ofte delt inn etter kjønn, og mange barn vokser opp i en rosa eller blå verden. Disse forventningene tar vi med oss videre i livet. De kan gjøre det vanskeligere å velge klær, aktiviteter eller karriereveier som bryter med normene. Kjønnsnormer begrenser hvilke muligheter vi ser for oss, og hvilke ressurser vi får tilgang til. De henger også sammen med makt, som ofte er ulikt fordelt mellom kjønnene — både i kulturlivet og i samfunnet ellers.

• Heteronorm

  Vi møter ofte en forventning om at jenter liker gutter, og at gutter liker jenter. Man antas å være heterofil, helt til noe annet blir sagt. Har man en annen seksualitet er man forventet å kunngjøre det: å «komme ut av skapet».

• Hvithetsnorm

  Hvithet regnes ofte som nøytralt og normalt, noe vi ikke legger merke til. Samtidig blir man ekstra synlig om man ikke er hvit. For eksempel plastre og fargeblyanter som blir beskrevet som hudfarget. Hudfarget for hvem? Hvem er plasteret laget for, og hvem er ikke tenkt på?

  Hvithetsnormen skaper også fordommer og stereotypier. I kulturlivet kan hvithetsnormen gjøre at artister med flerkulturell bakgrunn blir møtt med forventninger og spørsmål som majoritetspersoner sjelden møter. Kamara har for eksempel fortalt at hun stadig blir plassert i soulsjangeren, selv om hun lager popmusikk. Da Karpe ga ut Omar Sheriff i 2022, ble de spurt av en journalist om hva de mener om Taliban.

• Kroppsnormer

  Kroppsnormer handler om hvilke kropper som blir sett på som attraktive, sunne og riktige. Reklame, medier og skjønnhetsprodukter forteller oss at kroppen hele tiden kan forbedres, og at utseendet vårt alltid er åpent for vurdering.

  En dominerende kroppsnorm er idealet om en trent og slank kropp. Når «har du gått ned i vekt?» brukes som kompliment, sier det noe om forestillingen om at tynnere er bedre. Slike normer påvirker både selvbildet vårt og blikket vi retter mot andre. De kan skape press, skam og utenforskap, særlig for dem som ikke passer inn i idealet.

• Funksjonsnormer

  Samfunnet er ofte utformet for mennesker som kan bevege seg, høre, se og konsentrere seg på bestemte måter. Overalt møter vi trapper, fortauskanter, smale innganger, beskjeder som bare gis over høyttaler eller bare i tekst, og lange økter som krever konsentrasjon. Dette skaper barrierer som gjør det vanskeligere for personer med funksjonsnedsettelser å delta på lik linje med andre.
  
  En normkritisk tilnærming snur perspektivet: Problemet ligger ikke nødvendigvis i kroppens funksjonsevne, men i hvordan samfunnet er organisert. Utfordrer vi normene og endrer hvordan samfunnet er organisert, kan flere delta og bidra.

• Middelklassenorm

  Middelklassens levemåte, økonomi, verdier og stil blir ofte sett på som det vanlige og riktige. Også smak er preget av klasse. Det som forbindes med middelklassen, blir gjerne sett på som god smak, mens arbeiderklassens uttrykk kan bli vurdert som av dårligere kvalitet, uinteressant eller harry.
  
  Språk, vaner og referanser fra middelklassen kan gjøre det lettere å bli sett på som profesjonell og kompetent. Det kan åpne dører til nettverk, jobber og muligheter. Når folk rekrutterer andre som ligner dem selv, kan middelklassenormen fortsette å dominere.