Nå kan man ikke si noe lenger. Folk blir jo så lett krenka. Eller?

Å jobbe for mangfold og likestilling i kulturlivet er ikke til hinder for kunstnerisk frihet. Tvert imot fjerner det barrierer, legger til rette for gode kunstneriske prosesser og muliggjør at flere kan være fri til å lage kunst.

Og hvem sin frihet snakker vi om? Når kvinner og minoritetsgrupper møter barrierer i kulturlivet, gir dette også mindre frihet. Frihet er både frihet til og frihet fra. For eksempel, frihet til å skape kunst under gode arbeidsvilkår, og frihet fra diskriminering og seksuell trakassering.

Hva gjør kunsten god og interessant? Maktstrukturer påvirker hva kunst og kvalitet er. Ulike mennesker har ulike opplevelser av hva som er relevant. Hvis en homogen gruppe mennesker får definere hva som er god og interessant kunst, går vi glipp av et mangfold av uttrykksformer og kunstnere.

For å sikre fri kunst og kultur må vi bryte ned barrierene som skaper ufrihet for enkelte grupper, og vi må inkludere flere stemmer.

Balansekunst holder kurs om likestillings- og mangfoldsarbeid. Ta kontakt!

Ofte er diskusjoner om kvotering et unødvendig sidespor. Det er mer nyttig å jobbe mangfoldsbevisst med rekruttering, booking og utvalgsarbeid. Det innebærer at man er bevisst på bias og likestillingsbarrierer og ser verdien av ulike personers perspektiver, nettverk og kunstneriske uttrykk.

Vi bør reflektere over hvordan vi bevisst eller ubevisst definerer kompetanse og kvalitet. Kan det å ha mangfoldskompetanse, eller erfaring og nettverk i minoritetsmiljøer, være en etterspurt kompetanse i vurderingen? Kan det å jobbe med andre kunstneriske uttrykk tilføre programmet noe interessant? Kan et program som speiler befolkningen, gjøre oss mer aktuelle for nye publikumsgrupper?

Å rekruttere eller booke mangfoldig handler ikke om å «kvotere inn». Det handler om å fri seg fra bias og et smalt og ekskluderende kvalitetsbegrep, og om å inkludere en større bredde av kompetanse og kunstneriske uttrykk.

Dersom vi ønsker et mangfoldig kulturliv med ulike uttrykk, må vi også anerkjenne at noen typer kunst har mindre kommersiell appell enn andre. Det betyr ikke at denne kunsten har lavere kvalitet. 

Maktstrukturer påvirker hva vi regner som kunst og kvalitet. Det vi ser på som god kunst og kultur er ofte formet av samfunnets normer, og noen grupper har mer definisjonsmakt enn andre. Dersom kun en homogen gruppe mennesker får avgjøre hva som er god, interessant og relevant kunst, går vi glipp av et større mangfold av talenter.

Alle har ytringsfrihet, men hvorvidt man opplever at det er lett å bruke den, avhenger av mange ulike forhold. Mange kvier seg for å ytre seg. Noen opplever at politisk korrekthet gjør det vanskelig å snakke fritt. Flere kvinner og minoritetspersoner unngår å ytre seg i frykt for hets. For frilansere er det høyere terskel for å mene noe, fordi man er redd for å gjøre seg upopulær og miste arbeid. 

Forskning viser at menn mottar litt mer hets enn kvinner, men det er forskjell på innholdet i hetsen. Menn og majoritetspersoner mottar mest hets basert på innholdet i argumentet. Kvinner og minoritetspersoner mottar oftere hets som retter seg mot deres utseende og identiteter (1)(2). 1 av 3 skeive har opplevd seksualisert og nedsettende hets det siste året, mot 8 prosent i øvrig befolkning (3). Flerkulturelle personer mottar oftere hets basert på religion, etnisitet, nasjonalitet, enn på innhold (2). 1 av 3 funksjonshemmede har opplevd hatefulle ytringer (4). 

For å skape et trygt og fritt ytringsrom for alle må vi se, snakke om og utfordre maktforhold.

Kilder:

1. Nadin, M., A. Fladmoe (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Oslo: ISF.

2. Staksrud m.fl. (2014). Status for ytringsfriheten i Norge. Resultater fra befolkningsundersøkelsen. Oslo: Fritt Ord..

3. Fladmoe, A., Nadim, M. og Birkvad, S. (2019) Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, (...) Oslo: ISF

4. Terje Olsen m.fl (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. Nordlandsforskning.