Av Joakim Aadland, daglig leder i Balansekunst
På vei ut døren foreslår avtroppende byrådsleder Christine Meyer å fjerne flere av Bergen kommunes mål og tiltak for et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Meyer mener tiltakene gjør kulturtilbudet mer ensrettet og mindre mangfoldig. Det faller på sin egen urimelighet.
Daglig leder i Balansekunst holder innlegg under Balansekunst sitt årsmøte. Foto: Janelol
Det er ikke arbeidet for mangfold som gjør kulturlivet smalere. Når flere får mulighet til å skape, arbeide i og oppleve kultur, får vi flere perspektiver, nye fortellinger og flere talenter. Det styrker den kunstneriske friheten, gjør kulturlivet mer relevant for flere og bygger fellesskap på tvers av forskjeller. Det er de eksisterende barrierene og skjevhetene som begrenser mangfoldet, ved at deler av befolkningen ikke får delta på lik linje.
Skjevheter forsvinner ikke av seg selv
Skjevhetene knyttet til manglende deltakelse i kulturlivet er godt dokumentert. Over halvparten av personer med funksjonsnedsettelser oppgir at fysiske barrierer gjør det vanskelig eller umulig å delta på kulturaktiviteter. På norske festivalscener har kvinneandelen gjennom en årrekke ligget mellom 23 og 33 prosent. I norske filmer og serier har bare 9 prosent av karakterene ikke-vestlig bakgrunn, selv om personer med innvandrerbakgrunn utgjør 21 prosent av befolkningen. I Norsk Kulturbarometer oppgir over 30 prosent av oss at økonomi hindrer oss fra å oppleve kultur.
Å fjerne mål og tiltak skaper ikke større frihet, slik Meyer hevder. Det overlater utviklingen til tilfeldighetene og håpet om at skjevhetene skal løse seg selv.
Fri kunst krever politisk ansvar
Armlengdes avstand skal beskytte den kunstneriske friheten. Politikere skal ikke legge seg opp i hva som settes opp eller hvilke uttrykk som får plass. Men det er deres ansvar å legge til rette for denne friheten gjennom gode rammer for kulturlivet, og samtidig sikre at offentlige midler forvaltes på en demokratisk måte. Kommunale kulturmidler kommer fra oss alle. Da har kommunen også et ansvar for at hele befolkningen får glede av kulturlivet. Dette ansvaret er også forankret i Kulturloven.
Ulovlig, men fortsatt utbredt
Meyer vil også fjerne kommunens oppfordring til kulturvirksomheter om å ta Balansemerket, fordi seksuell trakassering og overgrep allerede er forbudt. Som om et lovforbud alene er nok til å forebygge trakassering.
Fafo viser at 41 prosent av kulturarbeidere har opplevd seksuell trakassering i løpet av karrieren. Av disse opplevde 45 prosent mistrivsel i jobben, 20 prosent psykiske plager, og 19 prosent ønsket å slutte. Samtidig har andelen som ikke meldte fra falt fra 70 prosent i 2018 til 15 prosent i 2025. Fafo peker på nettopp økt bevissthet, mer aktivt arbeid og bedre varslingsrutiner som mulige forklaringer. Balansemerket setter dette arbeidet i system. Oppfordringen koster ikke kommunen noe, men sender et viktig signal om hva slags kulturliv Bergen ønsker.
Ikke senk Bergens kulturambisjoner
Bergen har lenge hatt ambisjoner om å være en ledende kulturby. En slik posisjon handler ikke bare om hvor mye kunst byen produserer, men også om hvem som får skape den, hvem som får arbeide med den, og hvem som får oppleve den. Christine Meyer er på vei ut døren. Hennes siste grep bør ikke være å lukke døren for andre.
