Hvordan er det å være skeiv i det norske kulturlivet i dag? Tidligere i høst møtte Balansekunst dansestudenter ved KHiO til dialogseminar, og foreleste om temaet.
Eivind holder kurs. Her fra et kurs under Vill vill vest for noen år tilbake. Foto: Øystein Haara.
Tallene fra Bufdir er klare: Skeive i Norge utsettes for vesentlig mer hets og trusler enn resten av befolkningen. Flere er negative til skeive i dag enn i 2022, og særlig transpersoner møtes med kritiske holdninger. Men kulturlivet er vel liberalt, eller?
Bare talent?
Under dialogseminaret fikk studentene bryne seg på refleksjonsspørsmål. Vi spurte om skeive får blomstre i kulturlivet. Mange svarte “tja”, “både ja og nei” eller “midt på treet.”
“Handler ikke suksess mest om evner, og ikke om hvorvidt man er skeiv eller ikke?” spurte en av studentene. Jo, de som lykkes i kulturlivet gjør det fordi de er gode i faget sitt. “Men”, innvendte foreleser og medstudenter, “hva med danseren som er trans som må bruke tid og energi på å løse garderobefloker?” Andre pekte på normer for kjønn og seksualitet som legger føringer for hvilke historier som fortelles, hvem som er forventet å danne par og hvordan kropper bør se ut, fungere og danse.
Kjønns- og seksualitetsnormer, ideer om normale måter å være et kjønn, forelske seg og ha sex, finnes altså helt tydelig også i kulturlivet. Disse gjør livet og jobben litt, eller noen ganger ganske mye, vanskeligere for skeive kunstnere og kulturarbeidere.
Se rundt oss
Men det finnes likevel skeive som lykkes i bransjen. En av dem, scenekunstner Magnus Myhr, bidro med en forelesning basert på egne erfaringer som skeiv kunstner. Han fortalte om sitt møte med KHiO og Oslos dansemiljø i starten av sin karriere, og overraskelsen da det forventede skeive danse-Oslo ikke viste seg å være særlig skeivt i det hele tatt. Kanskje har det skjedd mye i løpet av årene som har gått siden den gang? Eller kanskje er ikke kulturlivet så skeivt som mange tror?
Vi skulle gjerne hatt tall som sier noe om representasjon i kulturlivet. Da hadde vi også visst mer om hva slags tiltak som kunne vært nyttige. Enn så lenge får vi se rundt oss, og spørre oss om hvem som er til stede og har makt. Minoritetskunstnere sitter på nyttige erfaringer. Disse bør vi lytte til.
Når skeive er overrepresentert hva gjelder diskriminering og trakassering, får vi alle et ansvar for å være en motvekt. Dette gjelder uansett hvilken bransje vi tilhører. “Å være snill er å være profesjonell”, oppsummerte Magnus Myhr. Så enkelt kan det noen ganger sies.
Takk til KHiO, Avdeling dans for invitasjonen, og til Magnus Myhr for nyttig og engasjerende forelesning.
