I oktober leverte Balansekunst et skriftlig innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen om statsbudsjettet for 2027.
Foto: Jane Lool
Til: Kommunal- og forvaltningskomiteen, Stortinget
Fra: Balansekunst, Øvre Slottsgate 3
Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som arbeider for like muligheter til å delta, skape og jobbe i norsk kulturliv. Dette innebærer også å støtte urfolks og nasjonale minoriteters mulighet til å utvikle og formidle egen kultur på egne premisser.
Balansekunst ber komiteen prioritere følgende:
Styrke Sametingets samlede ramme i tråd med Sametingets innmeldte behov på 1,57 milliarder kroner for 2027.
Øke bevilgningen til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur over kap. 567, post 73, med 1,5 millioner kroner utover regjeringens forslag.
Styrke nasjonale minoriteters egne kulturinstitusjoner og formidlingsarbeid, med særlig vekt på forutsigbar drift.
Fornorskingspolitikken har hatt alvorlige og langvarige konsekvenser for språk, kultur og identitet. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport dokumenterer uretten mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og behovet for en omfattende innsats for reparasjon og forsoning.
Kulturinstitusjoner, språksentre og lokale kulturarenaer er sentrale i dette arbeidet. De viderefører språk og tradisjoner, formidler historie og gir rom for nye kunstneriske uttrykk. Skal institusjonene ivareta disse oppgavene, trenger de forutsigbar finansiering og rom for utvikling. Oppfølgingen av kommisjonens rapport og Stortingets vedtak må derfor gjenspeiles i konkrete budsjettprioriteringer.
Styrk Sametingets ramme og samiske institusjoner
Kap. 560 Samiske formål, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv
Regjeringens forslag til bevilgning til Sametinget gir lite handlingsrom for nye satsinger og utvikling av samiske institusjoner. Dette begrenser muligheten til å følge opp behovene for reparasjon og forsoning etter fornorskingspolitikken.
Samiske institusjoner gjør allerede et viktig arbeid med å styrke språk, kultur og identitet. De må ha ressurser både til å opprettholde virksomheten og til å utvikle nye tiltak. Sametinget må samtidig ha handlingsrom til å prioritere ut fra det samiske samfunnets egne behov.
Balansekunst støtter Sametingets innmeldte samlede behov på 1,57 milliarder kroner for 2027 og ber komiteen styrke rammen i tråd med dette. Innenfor denne helheten understreker vi særlig betydningen av sterke samiske kunst-, kultur- og språkinstitusjoner.
Styrk kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur
Kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur
Balansekunst støtter regjeringens Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031. Skal planen gi varige resultater, må den følges av midler som styrker miljøene som skal gjennomføre arbeidet.
Kvenske språk- og kulturmiljøer trenger kapasitet til å videreføre og revitalisere språket, utvikle kulturaktiviteter og skape møteplasser på tvers av generasjoner. Støtte til institusjonene og lokale initiativer er viktig for at flere skal få mulighet til å lære, bruke og møte kvensk språk og kultur.
Balansekunst ber komiteen øke bevilgningen over kap. 567, post 73, med 1,5 millioner kroner utover regjeringens forslag. Økningen bør styrke språk- og kulturmiljøenes kapasitet til aktivitet og formidling.
Sikre nasjonale minoriteters kulturinstitusjoner forutsigbare rammer
Kap. 567 Nasjonale minoriteter
Nasjonale minoriteters egne kulturinstitusjoner og formidlingsmiljøer er avgjørende for muligheten til å ivareta og utvikle egen kultur, identitet og historie. De bidrar også med kunnskap som kan motvirke fordommer og diskriminering i samfunnet.
Stortinget har gjennom vedtak 17 i behandlingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport bedt regjeringen gjennomgå lokale språk- og kulturarenaer for urfolk og nasjonale minoriteter og vurdere hva som er nødvendig for å sikre stabil drift over tid. Dette må følges opp gjennom budsjettet.
Balansekunst ber komiteen styrke relevante drifts- og aktivitetstilskudd over kap. 567, slik at nasjonale minoriteters egne institusjoner og kulturarenaer får mer forutsigbare rammer. Dette er et bredere behov enn den særskilte økningen til kvensk språk og kultur omtalt over. Prioriteringene må utformes i dialog med minoritetenes egne organisasjoner og fagmiljøer.
