Høringsinnspill om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme

I mars leverte Balansekunst et skriftlig innspill til Familie- og kulturkomiteen om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme (Dok 8:154 S).

Foto: Jane Lool

Til: Familie- og kulturkomiteen, Stortinget

Fra: Balansekunst, Øvre Slottsgate 3

Balansekunst takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme.

Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som samler kulturlivet i et felles arbeid for likestilling og mangfold. Som en uavhengig og samlende aktør gir vi kulturfeltet kunnskap, verktøy og støtte i arbeidet for en tryggere og mer tilgjengelig bransje.

Vi jobber med likestilling og mangfold i norsk kulturliv hver eneste dag, og anser en ny likestillingsmelding som et viktig og nødvendig initiativ.

Interseksjonalitet må legges til grunn

Balansekunst støtter forslagsstillernes vektlegging av et interseksjonelt perspektiv. Med dette mener vi at mennesker ikke alene kan forstås ut fra en enkelt identitet eller kategori. Vi er alle mange ting samtidig. Kjønn, etnisitet, funksjonsevne, klasse, alder, seksualitet, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk virker sammen, og påvirker hva slags makt og muligheter vi har, og hvilke barrierer den enkelte møter.

Balansekunst bruker et bredt mangfoldsbegrep som omfatter alle disse dimensjonene. Mangfold handler ikke bare om synlige forskjeller, men om hele bredden av erfaringer, identiteter og bakgrunner som finnes i befolkningen. Dette inkluderer kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, som fortsatt er underkommunisert i likestillingspolitikken.

En løsning som kun adresserer én dimensjon av gangen, står i fare for å usynliggjøre erfaringene til personer som har flere minoritetsidentiteter samtidig. En ny likestillingsmelding må forplikte seg til helhetlig tenkning om hvem som står utenfor, og hvorfor. Vi støtter forslagstillerne i at denne meldingen også må følge opp Mannsutvalgets anbefalinger og se disse i sammenheng med nettopp slike bredere mangfoldshensyn. Slik kan man sørge for at meldingen favner hele befolkningen uten at de gruppene som er mest utsatt faller fra.

Mye har endret seg siden 2016

Forrige likestillingsmelding ble behandlet av Stortinget i 2016. Kort tid etter, høsten 2017, nådde #metoo-bevegelsen Norge, og viste omfanget og de alvorlige konsekvensene av seksuell trakassering. De mange oppropene synliggjorde strukturelle maktforhold i norsk arbeids- og samfunnsliv. Dette utløste viktige samtaler og endringer. Tallene viser likevel at utfordringene langt fra er løst. Oppfølgingsrapporten til Fafo om seksuell trakassering i kulturlivet fra 2025 viser at 41 prosent av kulturarbeidere fortsatt har opplevd seksuell trakassering i løpet av karrieren. Samtidig ser vi også at det er vedvarende utfordringer i samfunnet for øvrig. Blant annet har en av ti kvinner vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner. Vold i nære relasjoner rammer kvinner systematisk hardere enn menn, og må forstås som en grunnleggende likestillingsutfordring, snarere enn som et isolert kriminalitetsproblem.

Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, er overrepresentert i deltidsarbeid og underrepresentert i toppstillinger og styrerom. Lønnsgapet henger tett sammen med at kvinner, i langt større grad enn menn, tar ansvar for ulønnet omsorgsarbeid hjemme. Dette er et mønster som ikke har endret seg vesentlig siden 2016, til tross for politiske ambisjoner om det motsatte.

Internasjonalt ser vi i tillegg tydelige tilbakeslag. Abortrettigheter innskrenkes, og politiske bevegelser som aktivt motarbeider kvinners rettigheter og likestilling vinner terreng i flere europeiske land og i USA. Denne utviklingen er ikke uten betydning for Norge. Polarisering og motstand mot feminisme er blitt mer synlig og mer organisert også i norsk offentlighet. Fremskritt vi har tatt for gitt er ikke lenger selvfølgelige.

Ny kunnskap og endrede samfunnsforhold gjør det nødvendig å oppdatere det politiske grunnlaget. En ny likestillingsmelding er derfor ikke bare en oppdatering av statistikk. Det er en politisk nødvendighet og et tydelig signal om at Norge ikke tar utviklingen for gitt. Vi vet mer om vold i nære relasjoner, om likestillingsutfordringer som omfatter alle kjønn og om hvilke tiltak som har effekt. En ny melding vil gi Stortinget mulighet til å ta denne kunnskapen inn i en helhetlig og fremtidsrettet mangfolds- og likestillingspolitikk.

Balansekunst støtter forslagsstillernes initiativ til en ny likestillingsmelding. Vi mener at en slik melding må:

• Inneholde en tydelig gjennomgang av kulturlivet som likestillingsarena, og vurdere behovet for mål og tiltak for bedre representasjon.

• Vurdere hvordan krav til systematisk likestillings- og mangfoldsarbeid kan stilles til kulturinstitusjoner som mottar offentlige tilskudd, inkludert relevant rapportering.

• Legge et interseksjonelt perspektiv til grunn for analysen, slik at flere diskrimineringsgrunnlag ses i sammenheng.

• Følge opp Mannsutvalgets anbefalinger, og se disse i sammenheng med bredere likestillings- og mangfoldsutfordringer.

• Bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag om likestilling og mangfold, blant annet gjennom mer systematisk datainnhenting.

Balansekunst stiller seg til disposisjon for videre dialog og samarbeid om utformingen av en ny likestillingsmelding. Vi mener en slik melding er et viktig skritt for å sikre at likestillingsarbeidet i Norge holder tritt med de sammensatte utfordringene samfunnet står overfor.